Visuell kommunikasjon: Professor Lemanski vekker eldgamle filosofier!

Visuell kommunikasjon: Professor Lemanski vekker eldgamle filosofier!

10. april 2025 ble det kjent at Jens Lemanski hadde tiltrådt stillingen som adjunkt ved FernUniversität Hagen. Hans forskningsfokus er på visuell kommunikasjon og filosofien uttrykt gjennom håndbevegelser. Viktige aspekter ved hans arbeid er sammenhengen mellom sanseoppfatning og kognitive prosesser.

Lemanski fullførte sin habilitering ved FernUniversität i 2019 med temaet "World and Logic" og jobber for tiden også ved University of Münster og University of Tübingen. I sine nettforelesninger underviser han i logikk og ontologi for masterstudenter og veileder doktorgrader ved Filosofiinstituttet. Som ekspert på logiske diagrammer, som ofte blir neglisjert, undersøker han hvordan visuelle og taktile tegn som historisk har spilt en rolle i filosofien er blitt skjøvet i bakgrunnen.

Betydningen av gester i kommunikasjon

Lemanski er spesielt interessert i gester som fungerer som kodesekvenser, som ligner på tegnspråk. Dette temaet har historiske røtter, ettersom elever i middelalderen ofte jobbet uten papir og stolte på diagrammer og gester. Lemanski forklarer at visse typer linjer i disse diagrammene kan indikere sannhetsutsagn. I sin forskning ønsker han å finne ut om menneskekroppen påvirker tenkningen, for eksempel gjennom strukturen til desimalsystemet, som er basert på de ti fingrene.

Et annet fascinerende forskningsområde er sjimpansers kommunikasjonsevner, som også samhandler med gester og demonstrerer bemerkelsesverdige kognitive evner. Med dette perspektivet ønsker Lemanski å kaste filosofisk lys over de underliggende kognitive prosessene til visuelle representasjoner.

Persepsjon som nøkkelen til kunnskap

Persepsjon spiller en sentral rolle i Lemanskis arbeid. En tilleggsartikkel omhandler begrepet persepsjonstyper i nevrolingvistisk programmering (NLP), som inkluderer auditive, visuelle og kinestetiske oppfatninger samt de fem menneskelige sansene. Disse typer oppfatninger er ofte blandet og påvirker vår interaksjon med verden. Synssansen er raskest og behandler mest informasjon, mens den auditive persepsjonen fungerer sekvensielt. Kinestetisk persepsjon, derimot, krever praktisk anvendelse og forstås som den tregeste sansekanalen.

Spesielle øvelser kan utføres for å trene de ulike typene persepsjon. For eksempel kan fokus på objekter forbedre visuell persepsjon. Personer med svake synssanser møter ofte vansker i utdanningssystemet, mens velutviklede hørselssanser ofte fører til bedre prestasjoner. Kinestetisk persepsjon er mindre verdsatt, faller ofte tilbake til et lavere prestasjonsnivå og er sjelden tilstrekkelig støttet i skolesystemet.

Kurs og øvelser for å styrke persepsjon gir muligheter for å skjerpe både indre og ytre persepsjon. Begreper som oppetid, som beskriver fokuset på omverdenen, og nedetid, som markerer konsentrasjonen om den indre verden, er essensielle for å øke hukommelsen og logiske tenkeevner.

Oppsummert utforsker Jens Lemanski en ny dimensjon av tenkning og kommunikasjon med sin tverrfaglige tilnærming mellom filosofi og persepsjonsvitenskap. Hans arbeid samler eldgamle filosofier med moderne teorier og kan påvirke fremtidig forskning på disse områdene.

For mer informasjon om Lemanskis forskning og undervisning ved FernUniversität Hagen, vennligst besøk FernUniversität Hagen og for å lære mer om oppfatningstypene, sjekk ut Utdanningsbibelen over.