Valg 2025: Matematiske åpenbaringer og nye lover i sikte!

Valg 2025: Matematiske åpenbaringer og nye lover i sikte!

8. mars 2025 fant den tradisjonelle rosemandagsforelesningen sted ved Universitetet i Siegen, som i år belyste det spennende og komplekse temaet for valget. I et humoristisk foredrag snakket geomatematikeren Prof. Dr. Volker Michel om hvordan valg fungerer og formidlet viktige matematiske grunnleggende ting som er essensielle for å forstå valgprosesser. Den høye deltakelsen på foredraget viser borgernes store interesse for temaet.

Prof. Michel diskuterte ulike valgsystemer og deres fordeler og ulemper, samtidig som han tok for seg mulighetene for å manipulere valgsystemer. Et sentralt element i hans bemerkninger var viktigheten av demokrati og åpenhet i valg. På en avslappet måte stilte han spørsmål om overheng og kompensasjonsmandater og diskuterte resultatene av det føderale valget i 2025 samt beregningen av fordelingen av seter i den nye politiske konteksten.

Ny stemmelov og dens virkninger

I juni 2023 trådte en ny valglov i kraft, som fundamentalt endret rammebetingelsene for det føderale valget. Denne loven, i samsvar med Federal Law Gazette 2023 I nr. 147, bevarer den grunnleggende karakteren av proporsjonal representasjon, men har som mål å redusere størrelsen på den tyske forbundsdagen og gjøre dens størrelse mer forutsigbar. I fremtiden vil den lovfestede størrelsen på Forbundsdagen bli satt til 630 medlemmer, i stedet for de tidligere 598, som faktisk var 736 medlemmer etter valget i 2021.

Antall valgkretser er fortsatt på 299, og velgerne kan fortsatt avgi to stemmer. Med den første stemmen velger de en kandidat i sin valgkrets, mens de med den andre stemmen støtter et partis statsliste. Forbundsdagens proporsjonale sammensetning er nå utelukkende basert på andrestemmene, noe som betyr at overheng og kompensasjonsmandater ikke lenger er gjeldende.

Reformen i detalj

Prosedyren for å beregne fordelingen av mandater ble endret ved en endring av den føderale valgloven 8. juni 2023. Fra og med det føderale valget i 2025 må setene også dekkes av andrestemmer. Et sentralt poeng for partiene er terskelen på fem prosent. Denne regelen sier at kun partier som får minst fem prosent av andrestemmene deltar i mandatfordelingen. På den annen side ble bestemmelsene om grunnmandatparagrafen, som ga partier med minst tre direkte mandater å vinne mandater, opphevet.

30. juli 2024 avgjorde den føderale konstitusjonelle domstolen at terskelen på fem prosent delvis var i strid med grunnloven. Men inntil en ny forskrift er vedtatt, vil den foreløpig være gjeldende, selv om en modifikasjon sier at partier med mindre enn fem prosent kun skal ekskluderes dersom de får flest førstestemmer i færre enn tre valgkretser.

Den øvre mandatfordelingen gjennomføres i forhold til andrestemmene til partienes statslister, mens den nedre fordelingen fordeler de fastsatte mandatene på delstatslistene i andelen andrestemmer. Valgkretskandidater rangeres etter deres første stemmeandel, noe som skal sikre at mandater tildeles i rekkefølgen av mottatt stemmer.

Disse endringene er en del av en omfattende reform som har som mål å gjøre Forbundsdagen mer effektiv og demokratisk. Prof. Michel avsluttet sitt foredrag med å understreke at en dypere forståelse av det materielle grunnlaget for valg er avgjørende for borgernes aktive deltakelse i demokratiske prosesser.

For mer informasjon om endringene i valgloven, vennligst besøk nettsiden Føderal returoffiser så vel som det Forbundsdagens portal bli konsultert.