Valg under lupen: Den mystiske CRB-effekten avslører mistanker om svindel!
Dr. Moritz Ingendahl fra Ruhr-universitetet i Bochum forklarer Cumulative Redundancy Bias (CRB) og dens innflytelse på valgresultatene.

Valg under lupen: Den mystiske CRB-effekten avslører mistanker om svindel!
Under valg har mange mennesker en tendens til å påvirke deres oppfatning av kandidater basert på utgangssituasjonen. En kandidat som er i ledelsen under en kampanje blir ofte feilaktig sett på som vinneren. Hvis den kandidaten senere taper, oppstår det raskt mistanker om svindel. Denne forvrengningen er spesielt uttalt blant tilhengerne av den antatte vinneren. The Cumulative Redundancy Bias (CRB) spiller en avgjørende rolle her, og beskriver en kognitiv effekt som gjør det vanskelig for folk å ignorere informasjon når den først er behandlet. Disse funnene ble gjort av Dr. Moritz Ingendahl fra Ruhr-universitetet. Bochum diskuterte det nylig i spesialisttidsskriftet Psykologisk vitenskap publisert
( Ruhr-universitetet i Bochum ).
CRB betyr at de første positive evalueringene av ledende politikere, idrettsutøvere eller forretningsfolk ofte ikke er tilpasset deres faktiske prestasjoner. Dr. Ingendahl og teamet hans fant at folks oppfatninger er sterkt påvirket av informasjon de allerede kjenner. Selv om det ville være hensiktsmessig å evaluere ytelse basert på atferdshistorie, gjenstår påvirkningen fra tidligere inntrykk. Denne skjevheten forsterkes av kumulative observasjoner og forklarer hvorfor ledere har en tendens til å bli bedømt mer gunstig under konkurranse, uavhengig av deres påfølgende suksess eller fiasko.
Kognitiv skjevhet i ulike sammenhenger
Forskningen til Dr. Ingendahl refererer ikke bare til valgkamper, men undersøker også fenomenet i andre konkurranser som sport og næringsliv. Resultatene tyder på at kumulativ redundansskjevhet er et robust fenomen som forklares av en additiv effekt av kumulativ redundans. I fire eksperimenter utført av forskjellige institusjoner, inkludert Ruhr-universitetet i Bochum og Universitetet i Heidelberg, ble mekanismene bak denne skjevheten undersøkt mer detaljert. Det ble vist at folk ikke alltid oppdaterer inntrykkene sine, noe som fører til vedvarende forvrengninger som også spiller en rolle i den offentlige oppfatningen av valg.
Samlet gir studien viktige innsikter for formidling av valgresultater. Den fremhever hvor avgjørende det er å gjenkjenne og adressere kognitive skjevheter for å unngå misforståelser og falske anklager. Dette kan utgjøre en betydelig forskjell når det gjelder å forbedre åpenheten og tilliten til valgprosesser i fremtidige kampanjer. Den omfattende analysen av rollen til CRB i konkurranser viser at menneskelig oppfatning filtreres av allerede kjent informasjon, ofte uten bevisst innsikt i denne effekten.