Vitenskap for alle: Åpne laboratoriedager inviterer deg til å bli overrasket!

Vitenskap for alle: Åpne laboratoriedager inviterer deg til å bli overrasket!

Som en del av arbeidet med å forbedre forbindelsen mellom vitenskap og samfunn, ble prosjektet «QuanTour 2025» lansert. Denne innovative tilnærmingen tar sikte på å få unge mennesker mellom 15 og 25 år begeistret for kvantevitenskap. Initiativet fokuserer på å presentere vitenskap på en lettfattelig og underholdende måte for å appellere til et bredere publikum. Som Det tekniske universitetet i Dortmund rapporter, er målet å fremme interessen for vitenskapens mangfold gjennom ulike arrangementer, for eksempel åpne laboratoriedager.

Et sentralt element i QuanTour 2025 er tett samarbeid med partnere som tilbyr god støtte til prosjektet. Disse inkludererGerman Physical Societyog denWilhelm og Else Heraeus stiftelse, som finansierer arrangementet som en del av det internasjonale året for kvantevitenskap og teknologi 2025. Også Dr. Pranoti Kshirsagar, grunnleggeren av «The Science Talk»-plattformen, spiller en viktig rolle og bidrar med sin ekspertise. Disse samarbeidene er avgjørende for prosjektets suksess.

Utvide vitenskapskommunikasjon

I tillegg til den praktiske delen av prosjekttilbudet, tilbys en 12-delt podkastserie, som fungerer som en forelesningsserie om kvantevitenskap. Samtalene med gruppeledere for QuanTour-laboratoriene er tilgjengelige både for deltakere på arrangementene og for et bredere publikum. Podcastene er et viktig medium for å få dypere innsikt i temaene og fremme diskusjon om vitenskapelige problemstillinger.

Gitt den økte betydningen av vitenskapskommunikasjon, spesielt synlig under COVID-19-pandemien, er det spesielt viktig at forskere, universiteter og organisasjoner er aktivt tilstede i media. Etter NCBI Initiativer som QuanTour 2025 er en del av en kulturell endring som det føderale utdannings- og forskningsdepartementet etterlyste allerede i 2019. Forventningene til å formidle vitenskap øker, noe som krever at forskere oppsøker publisitet og dialog.

I tillegg er dialogen mellom vitenskap og samfunn mangfoldig og spenner fra offentlig forståelse av vitenskap til borgervitenskap. Det er i økende grad anerkjent at publikum har høy tillit til vitenskapelige funn, men dette må også konfronteres med økende skepsis på visse områder, som klimaendringer eller genteknologi.

Samtaler og nye perspektiver

Et annet ekspanderende aspekt ved vitenskapskommunikasjon er podcast-serien "Science Social - Conversations on History, Science, and Society". Sciencepodcasts.de. Verten Stephanie Hood gjennomfører diskusjoner med forskere fra Max Planck Institute for the History of Science om temaer som klimaendringer, pandemier og rasisme. Disse formatene setter et tydelig fokus på å belyse nye perspektiver og historier fra forskning.

Temaene for podkastene er mangfoldige og gir rom for diskusjoner om digitaliseringens innflytelse på kunnskap og forståelse. Nåværende sosial relevans blir også synliggjort, for eksempel nedgangen i biologisk mangfold og rollen til falske nyheter. Disse formatene viser på imponerende vis hvordan vitenskap og samfunn samhandler og påvirker hverandre.

Samlet sett gjør prosjekter som QuanTour 2025 og en rekke podcast-initiativer det klart at vitenskapskommunikasjon spiller en sentral rolle i dagens samfunn. Dialog mellom vitenskap og offentlighet er avgjørende for å styrke tilliten til vitenskapelige funn og samtidig fremme kritiske diskusjoner.