Forskere fra Ruhr-universitetet erobrer Vitenskapsakademiet!

Forskere fra Ruhr-universitetet erobrer Vitenskapsakademiet!

14. mai 2025 ble de anerkjente professorene Dr. Alfred Ludwig og Dr. Martin R. Hofmann fra Ruhr-universitetet i Bochum tatt opp i Nordrhein-Westfalen Academy of Sciences and Arts (AWK). Denne æren understreker ikke bare de enestående vitenskapelige prestasjonene til de to forskerne, men også deres bidrag til utviklingen av innovative teknologier innen deres felt.

Professor Dr. Alfred Ludwig holder lederen "Material Discovery and Interfaces" ved Institutt for materialer. Han er et nytt medlem av ingeniør- og økonomiklassen og er spesielt opptatt av effektiv oppdagelse av nye materialer med spesielle egenskaper. Ludwig er grunnlegger av Center for Interface-Dominated High-Performance Materials (ZGH) og medgründer av "Research Center Future Energy Materials and Systems" innenfor "Research Alliance Ruhr". Han kombinerer også materialforskning med kunstig intelligensmetoder for å akselerere materialoppdagelsesprosessen.

Forskningsprioriteringer

Professor Dr. Martin R. Hofmann, leder for leder for fotonikk og terahertz-teknologi, er også ny i ingeniør- og økonomiklassen. Hans nåværende forskningsprosjekt om energieffektiv og rask dataoverføring på Internett er finansiert med 1,25 millioner euro av et Reinhart Koselleck-prosjekt fra den tyske forskningsstiftelsen (DFG). Hofmann utvikler en metode for dataoverføring ved bruk av spinnlasere som koder for informasjon i lysets polarisering. Fokuset hans inkluderer også halvlederlasere samt optisk bildebehandling og terahertz-teknologi.

Arbeidet til Ludwig og Hofmann viser hvor viktige tverrfaglige tilnærminger er i dagens forskning, spesielt i tider med klimaendringer og økende energibehov på grunn av kunstig intelligens.

En titt på energiforbruket til AI

Den massive økningen i energiforbruket i datasentre som støtter kunstig intelligens er alarmerende. Det er anslått at energiforbruket vil stige til over 150 terawattimer innen 2030, nesten en tredobling. Datasentre står i dag for rundt to prosent av det totale europeiske strømforbruket; det tallet kan stige til fem prosent. Mye av energien kommer fortsatt fra fossilt brensel, til tross for innsats fra store leverandører som Amazon, Microsoft og Google for å bytte til fornybar energi daglige nyheter rapportert.

Et eksempel illustrerer det omfattende vannforbruket i AI-applikasjoner: anslagsvis 5,4 millioner liter vann var nødvendig for å trene ChatGPT-3. Dette inkluderte 700 000 liter for kjøling av datasentrene alene, hvorav en betydelig del ble brukt i serverproduksjonskjeden.

I Tyskland økte energibehovet til datasentre med 70 prosent fra 2010 til 2022, noe som kan tilskrives den økende effektiviteten til servere. Interessant nok var andelen fornybar energi i kraftproduksjonen i Tyskland 56 prosent i 2023, mens den i Danmark og Norge til og med nådde 80,2 og 99 prosent. Utfordringen gjenstår imidlertid å bruke spillvarmen fra servere til å varme opp bygninger, noe som krever utbygging av varmenett.

Gitt disse utfordringene er det betryggende å vite at selskaper som Microsoft og Google sikter mot karbonnøytralitet innen 2030 og investerer i forskning for å redusere kunstig intelligenss energiforbruk og CO2-utslipp. Den økende bevisstheten om energiforbruket til AI-applikasjoner understreker behovet for massive investeringer i fornybar energi og utvidelse av elektrisitetsinfrastruktur for å møte fremtidige krav, som f.eks. daglige nyheter understreket.

Integreringen av kunstig intelligens i ulike sektorer kan ikke bare bidra til å optimalisere driftskostnadene, det gir også potensial for å forbedre karbonavtrykket. Det gjenstår derfor å se hvordan utviklingen innen områdene AI og energiforbruk vil utvikle seg de neste årene.