Vitenskapskveld om konspirasjonsteorier: avsløre myter!

Vitenskapskveld om konspirasjonsteorier: avsløre myter!

Fascinasjonen for konspirasjonsteorier blir i økende grad et tema for offentlig diskusjon og vitenskapelig debatt. 14. september 2025 vil en viktig offentlig vitenskapelig begivenhet om temaet "konspirasjonsfortellinger" finne sted i det tyske gruvemuseet. Arrangementet er organisert av Institutt for sosialpsykologi ved Ruhr-universitetet, og er rettet mot forskere og interesserte lekfolk. Målet er å utvikle en dypere forståelse av psykologien til konspirasjonstro og å avklare hverdagslige spørsmål.

I løpet av arrangementet vil ulike sentrale spørsmål bli tatt opp, som: Hvem tror på konspirasjonsteorier og hvorfor? Er fenomenet nytt eller er det historiske paralleller? Hvilken innflytelse har Internett på spredningen av konspirasjonstro? Den diskuterer også hvilke tiltak samfunnet kan gjøre for å håndtere slike historier klokt. Inngangsbilletten er 5 euro og arrangementet starter klokken 18.00.

Innsikt i forskning

Foredragsholderne inkluderer kjente forskere, inkludert prof. Dr. Roland Imhoff fra University of Mainz og Dr. Pia Lamberty, som jobber som ekspert for nettplattformen cemas.io. Videre vil Dr. Lotte Pummerer fra Universitetet i Bremen og Prof. Dr. Tobias Rothmund fra Universitetet i Jena tale. Bianca Liebrand fra Sekten-Info NRW gir også støtte.

Psykologien til konspirasjonstro er et relativt nytt felt innen psykologisk forskning. Pioneren Ted Goertzel publiserte den første studien om dette emnet i 1994, som viste en generell tendens til tro på konspirasjon. Senere arbeid, spesielt av Jennifer A. Whitson og Adam D. Galinsky i 2008, bidro til å øke interessen for emnet og gjorde konspirasjonstro til et relevant forskningsområde.

Psykologiske aspekter ved konspirasjonstro

Studier tyder på at personer som er utsatt for konspirasjonstro er mer sannsynlig å se etter mønstre i tilsynelatende kaotisk informasjon. Denne tendensen kan forverres av en følelse av tap av kontroll, spesielt etter dramatiske sosiale hendelser. For eksempel kan troen på konspirasjoner øke etter en leders død, noe som fører til dyptgripende endringer. Disse kognitive skjevhetene får konspirasjonstroende til å se mønstre der ingen eksisterer, og oppmuntrer til konstruksjonen av omfattende fortellinger.

Empiriske metoder som korrelasjonsstudier, eksperimenter og metaanalyser brukes for å undersøke fasettene ved konspirasjonstro. Korrelasjon viser ganske enkelt sammenhenger, mens eksperimenter brukes til å identifisere årsakssammenhenger. Longitudinelle studier er viktige for å observere utviklingen av konspirasjonsmentaliteter over tid.

Ulike psykologiske behov i sammenheng med konspirasjonstro omhandler også positiv oppfatning i egen gruppe og behov for trygghet i usikre tider. Det blir klart at denne troen tilfredsstiller eksistensielle, sosiale og epistemiske behov.

Det kommende arrangementet gir en utmerket mulighet til å utforske disse problemene og lære mer om hvordan samfunnet og enkeltpersoner kan takle utfordringene med konspirasjonstro. Mer informasjon om dette finner du på den offisielle nettsiden Ruhr universitetet samt i publikasjonene til bpb og Sidested å finne.