Fokus på akademisk frihet: Er vi i økende grad utsatt?

Fokus på akademisk frihet: Er vi i økende grad utsatt?

Adenauer-forelesningen ved Universitetet i Köln, et viktig forum for diskusjon om akademisk frihet, finner sted tirsdag 3. juni 2025 kl. 19.00. I år vil den anerkjente professoren Dr. Bettina Rockenbach, president for Leopoldina – National Academy of Sciences, dukke opp som foredragsholder. Foredraget hennes har tittelen "How free is science? About ideal and reality in a phase of geopolitical upheaval" og tar et kritisk blikk på dagens utfordringer til akademisk frihet i et raskt skiftende globalt miljø. Arrangementet finner sted i forelesningssal B i forelesningssalbygningen på Albertus-Magnus-Platz 1 i Köln.

Adenauer-forelesningene er et felles initiativ fra Universitetet i Köln og Adenauer-familien med sikte på å diskutere store politiske spørsmål og politisk kultur i Tyskland, Europa og verden. Konrad Adenauer, den første kansleren i Forbundsrepublikken Tyskland, tok initiativ til grunnleggelsen av et nytt universitet i Köln etter første verdenskrig. Påmelding er nødvendig for pressens medlemmer, og ytterligere informasjon om forelesningsrekken er tilgjengelig på universitetets nettsider på denne lenken.

Utfordringer for akademisk frihet

Autoritære regimer som Nord-Korea, Kina og Afghanistan spiller en fremtredende rolle i dagens diskurs om akademisk frihet, ettersom alvorlig innblanding i akademisk frihet er vanlig der. Mens slike drastiske tiltak er uvanlige i vestlige demokratier, inkludert EU, er det alarmerende trender. Fremveksten av høyrepopulistiske partier utgjør en alvorlig risiko for den akademiske friheten. Dette er spesielt tydelig når man tar i betraktning de politiske endringene i USA under Donald Trumps presidentperiode, som f.eks Federal Agency for Civic Education notater.

Akademisk frihet har blitt stadig viktigere i Tyskland og Europa. Politiske debatter fremhever universitetenes rolle og deres fremtidige innflytelse på samfunnet. Forskere føler ofte at deres individuelle forskningsfrihet er begrenset av organisatoriske krav og påvirkning fra universitetsledelsen. Endringer i forståelsen av den konstitusjonelle garantien for akademisk frihet har blitt observert siden 1970-tallet.

Påvirkning av det sosiale miljøet

Endringene som skjer innenfor universitetene er ekstremt relevante. Et sentralt aspekt er overgangen til New Public Management, som har styrket universitetsledelsens innflytelse. Samtidig opplever forskere, spesielt ikke-profesjonelle stillingsinnehavere, synkende muligheter for professorater og er sterkt avhengige av professorers beslutninger om ressurser.

Et annet kritisk punkt er den kroniske underfinansieringen av universiteter. Andelen tredjepartsfinansierte ansatte har økt fra 10 % til nesten 30 %, noe som betyr at mange forskere er under press for å fokusere på vanlige temaer. Dette setter forskningsfriheten i fare og øker ulikhetene i fordelingen av tredjepartsmidler.

I en bredere sammenheng observeres det at vitenskapelig kunnskap i økende grad blir brukt til ikke-vitenskapelige formål. Dette kan begrense den akademiske friheten, ettersom for mye fokus på sosiale spørsmål kan sette forskningens uavhengighet i fare. Den økende kontrollen av vitenskapelig diskurs fra sosiale grupper skaper også spenninger mellom etablerte forskere og utenforstående som kjemper for tilgang til tolkningssuverenitet.

Å forme rammebetingelsene for akademisk frihet er avgjørende. Endringer er ofte utilsiktede og kan ha potensielt uforutsigbare effekter. Forskere er pålagt å være klar over de mulige truslene mot deres friheter og opptre årvåkent overfor statlige aktører for å forsvare vitenskapens integrerte verdier. Den kommende Adenauer-forelesningen tilbyr en verdifull plattform for å diskutere disse temaene for å reflektere over utfordringene og mulighetene i akademisk frihet.