Fremtiden for energi: vil revolusjonen komme gjennom kjernefysisk fusjon?

Fremtiden for energi: vil revolusjonen komme gjennom kjernefysisk fusjon?

Temaet kjernefysisk fusjonsforskning blir stadig mer i fokus for vitenskap og politikk. Magasinet fra Heinrich Heine University Düsseldorf (HHU) tar for seg muligheten for å bruke kjernefysisk fusjon for å generere energi, i likhet med solbrann. Hydrogen fremheves som et sentralt råstoff for denne energiteknologien. Kompleksiteten til forskningstilnærmingene gjenspeiles i årene med innsats som kreves for å oppnå sikker og effektiv bruk av kjernefysisk fusjon melder magasinet HHU.

9. januar 2025 ble rapporten fra Office for Technology Assessment ved den tyske forbundsdagen (TAB) publisert. Denne studien med tittelen «Mot et mulig kjernefysisk fusjonskraftverk – kunnskapshull og forskningsbehov fra et teknologivurderingsperspektiv» tar for seg utfordringene og mulighetene ved fusjonsenergi. Forskere ved Max Planck Institute for Plasma Physics (IPP) var imidlertid kritiske til rapporten og påpekte en rekke feil som kunne sette spørsmålstegn ved alvoret i resultatene. For eksempel ble PROTO, en gammel kraftverksprototype, feilaktig presentert som en oppfølgingsmodell til DEMO melder IPP.

Kritikk og forslag til forbedringer

TAB-rapporten inneholder også andre unøyaktigheter, som en misvisende fremstilling av nøytronenergi i D-T-fusjon sammenlignet med fisjonsreaktorer. Disse og andre feil, inkludert sammenligning av skader på høytemperatursuperledere, reiser spørsmål om den vitenskapelige gyldigheten av informasjonen som presenteres.

Direktøren for IPP, prof. Sibylle Günter, kommenterte også sentrale aspekter ved fusjonskraftverk. Hun understreker at fusjonsenergi kan være tilgjengelig i andre halvdel av århundret og representerer en viktig kilde til elektrisitet og prosessvarme. Spesielt bemerkelsesverdig er utsiktene til at fusjonsavfall vil forfalle raskere sammenlignet med avfall fra fisjonskraftverk, men effektiv resirkulering av avfall må sikres.

Tekniske utfordringer og økonomiske aspekter

Fusjonsforskning står overfor en rekke tekniske utfordringer. Materialer for fremtidige fusjonskraftverk vil måtte tåle ekstreme forhold samtidig som de tar opp spørsmål om økonomien og sosial bærekraft til teknologien. Muligheten for å generere tritium i tilstrekkelige mengder til å drive reaktorene utgjør en annen utfordring ettersom globale forsyninger er begrenset melder TAB.

Diversifiserte tilnærminger, inkludert gjennom privatfinansierte oppstartsbedrifter, kan løse de nåværende flaskehalsene i fusjonsforskning. Det gjenstår likevel å se om disse nye initiativene kan føre til kommersialisering av fusjonskraftverk på kort sikt. Prognoser viser høye investeringsbehov og lange kapitalengasjementer, samtidig som rammebetingelsene for integrering i eksisterende fornybare energisystemer fortsatt er uklare.

Konklusjonen er at fremskritt innen kjernefysisk fusjon har en lovende, men utfordrende fremtid foran seg. Fusjonsforskning kan gi et betydelig bidrag til globale energimål, men krever fortsatt betydelige forbedringer og innovasjoner for fullt ut å fungere som en miljøvennlig og sikker energikilde.