Vitenskapens fremtid: Oppdag digital transformasjon i Bielefeld!

Vitenskapens fremtid: Oppdag digital transformasjon i Bielefeld!

Den årlige konferansen «Digital Humanities i tyskspråklige land» fant sted i Bielefeld fra 3. til 7. mars 2025. Denne begivenheten, som er dedikert til utvekslingen om digitale metoder i humaniora, nådde et viktig punkt i diskusjonen om nye teknologier innen vitenskap med ulike forelesninger og forestillinger.

Åpningen var av professor Dr. Mark Dingemanse, lingvist ved Radboud University Nijmegen, 4. mars kl. 18.00. Foredraget hans med tittelen "Hvorfor er LLM-er så uimotståelige?" var dedikert til fascinasjonen som kommer fra AI-systemer. Han ser på deres historiske bruk for tolkninger og beslutninger. Dingemanse er også medutvikler av den første globale indeksen for åpen kildekode AI-systemer og leder forskningsgruppen Futures of Language.

Åpenhet og samarbeid i forskning

7. mars kl 17.00. Dr. Mareike König, nestleder ved det tyske historiske instituttet i Paris, med sitt foredrag «Ferdig – for nå: ufullendthet som epistemisk verdi i den digitale humaniora». Hun argumenterer for at fortsatt utvikling av digitale verktøy er en styrke innen humanistisk forskning. Begge foredragsholdere er forpliktet til prinsippet om åpen vitenskap. König driver vitenskapsbloggportalen de.hypotheses.org, mens Dingemanse gjør teknologier testbare.

Hovedforelesningene var tilgjengelige for medlemmer av Bielefeld University i Audimax uten forutgående registrering og ble også sendt på nettet. Temaene deres bidro til en bredere diskusjon om den digitale humaniora og dens utfordringer og muligheter.

Tverrfaglige tilnærminger og kunnskapsgrafer

Et sentralt tema på konferansen var bruk av kunnskapsgrafer, nettverkslignende strukturer som kartlegger informasjon og dens semantiske sammenhenger. Disse grafene gjør det mulig for forskere å koble informasjon fra ulike kilder på en strukturert måte. De fremmer ikke bare samarbeid mellom tverrfaglige team, men bidrar også til å identifisere sammenhenger og gap mellom ulike forskningsprosjekter. Ved å kombinere menneskelig og maskinell intelligens kan kunnskapsgrafer støtte generering av nye hypoteser og øke effektiviteten av kunnskapsoverføring betydelig.

Open Research Knowledge Graph (ORKG) er en viktig ressurs som organiserer vitenskapelige publikasjoner i et strukturert format. Den kureres semi-automatisk, med ansvaret til slutt forblir hos forskerne. ORKG presenterer forskningsproblemer, analysemetoder, resultater og konklusjoner på en måte som er forståelig for både mennesker og maskiner. ORKG Ask, et søke- og utforskningssystem basert på det, tillater målrettet litteratursøk og syntetiske svar på forskningsspørsmål. Det er for tiden 76 millioner vitenskapelige artikler indeksert i denne semantiske databasen.

Utsiktene på fremtidens teknologier

Generativ AI og store språkmodeller, kombinert med kunnskapsgrafer, er nøkkelteknologier for fremtidens vitenskapelige arbeid. Men språkmodeller sliter for tiden med å svare nøyaktig på spesifikke vitenskapelige spørsmål fordi de ikke alltid har de nyeste forskningsresultatene. Ikke desto mindre kan integrering av kunnskapsgrafer i disse teknologiene øke nøyaktigheten og relevansen av å svare på komplekse spørsmål betydelig.

Konferansen inneholdt også offentlige arrangementer, for eksempel en danseforestilling av Gaya Bommer Yemini, som implementerte konferansens tema på en kunstnerisk måte. Disse forestillingene fant sted 3., 5. og 6. mars og billetter var fortsatt tilgjengelige. En workshop med tittelen "Mind and Data" diskuterte fremtiden til utdanning i denne digitale æraen; Det var gratis inngang, men påmelding var nødvendig.

Samlet viser den årlige konferansen hvor viktig tverrfaglig samarbeid og bruk av innovative teknologier i forskningen er for å møte utfordringene med digital transformasjon i humaniora.