Overvinne frykten for fremtiden: Slik planlegger morgendagens generasjon!

Overvinne frykten for fremtiden: Slik planlegger morgendagens generasjon!

Som en del av forskningsprosjektet "Planning-in-Action", ledet av prof. Dr. Ruth Ayaß, jobber forskere ved Bielefeld University intensivt med spørsmålet om hvordan folk snakker om fremtidsplaner i hverdagen og kan implementere dem. Jonas Kramer og Dr. Sarah Hitzler er de involverte forskerne som tar for seg fremtidens usikkerhet. Dette prosjektet er finansiert av den tyske forskningsstiftelsen (DFG) og varer fra 2021 til 2024.

Analysen er basert på omfattende data innhentet fra videoopptak og transkripsjoner av samtaler. Disse samtalene begynner ofte med at en person uttrykker en bestemt intensjon eller formulerer en presserende oppgave. Analysen produserte flere hundre timer med videoopptak, der Kramer filmet en familie over to uker og senere samlet inn ytterligere data for å få et mer fullstendig bilde.

Tilnærminger til usikkerhet

Målet med studien er å identifisere strukturene for plandiskusjoner. Et sentralt funn tyder på at når man planlegger ferier, nevner og spesifiserer folk ofte usikre faktorer for å skape sikkerhet. Dette peker på måten planlegging anses som en fremtidsrettet praksis som søker aktivt å forme fremtidige hendelser, slik byutviklingspraksis også viser.

Det er to hovedtilnærminger innen planleggingsteori: den dominerende tilnærmingen, som er avhengig av autoritativ kunnskap og gir masterplaner, og den deliberative tilnærmingen, som åpner for polyfoni og er avhengig av demokratiske tiltak. Det siste eksemplifiseres av konseptet "samarbeidsplanlegging", som ble laget av Patsy Healy. Usikkerhetene i planleggingen krever derfor ikke bare nøyaktige scenarier og prognoser, men også overbevisende kommunikasjon for å integrere divergerende meninger.

Resiliens i planlegging

Et sentralt begrep i dagens planleggingsdiskurs er resiliens, beskrevet som et systems evne til å helbrede seg selv etter forstyrrelse. Resiliensorientert planlegging krever proaktive intervensjoner og sikring av tilkobling innenfor urbane strukturer. Nøkkelfaktorer for motstandskraft er plassreserver som kan aktiveres, varierte bruksmønstre, trygge bygninger og pålitelig infrastruktur.

Wien, for eksempel, følger en smartby-tilnærming som legger vekt på datasuverenitet og deltakelse, mens flere kritiske røster påpeker farene ved databruk. Konflikten rundt Torontos smartbyprosjekt Quay Side illustrerer dette, ettersom det har blitt reist bekymringer om brudd på personlige rettigheter. Disse spørsmålene er også av stor betydning på bakgrunn av klimaendringene og de tilhørende utfordringene.

Simon Andreas Güntner, professor i romsosiologi ved TU Wien, understreker at planleggingskulturer påvirkes av politisk, sosial og teknologisk utvikling. Han understreker at god planlegging, basert på tydelige verdier og sensitive inngrep, muliggjør en by verdt å bo i for fremtidige generasjoner.

Diskusjonen om planlegging og motstandskraft synliggjør hvor viktig det er at aktører ikke bare tolker sine oppgaver i forhold til aktuelle utfordringer, men også fokuserer på visjoner om fremtidig utvikling og håndtering av usikkerheter. Kramers doktorgrad om temaet "Hverdagsplanlegging" ved Bielefeld Graduate School i historie og sosiologi er et ytterligere skritt i denne viktige forskningen.