Suche
Mein Konto
Frivillighet i idretten: Slik motiverer vi neste generasjon frivillige!
JGU Mainz presenterer en studie om frivillige ved sportsbegivenheter som analyserer motivasjon og trender i engasjement.
Frivillighet i idretten: Slik motiverer vi neste generasjon frivillige!
Motivasjonen og behovene til frivillige i sportssektoren er fokus for en aktuell studie av Johannes Gutenberg University Mainz (JGU) i samarbeid med den tyske stiftelsen for engasjement og frivillighet (DSEE). Mer enn 1300 frivillige ble spurt i studien, som ble gjennomført over en femårsperiode fra 2014 til 2019. Høyt JGU, viser studien at andelen involverte i idrettslag falt med nesten 10 prosent i denne perioden.
Imidlertid kommer titusenvis av frivillige sammen, spesielt under store sportsbegivenheter. Studien så på viktige arrangementer som Special Olympics World Games 2023, European Handball Championship 2024 og UEFA EURO 2024. Totalt deltok 35 366 frivillige i disse arrangementene. Dette gjenspeiler ikke bare interessen for sport, men også den sosiale relevansen til slike arrangementer.
Resultater av undersøkelsen
Analyse av de innsamlede dataene avslører interessante demografiske kjennetegn ved de frivillige. Rundt 55,8 % av de frivillige er kvinner, og 53,1 % har en (teknisk) universitetsgrad eller høyere. Gjennomsnittsalderen er 47, og imponerende 93,2 % av respondentene hadde tidligere frivillig erfaring. Denne statistikken tyder på at frivillige stort sett er godt trente og erfarne.
Hovedmotivene for involvering er først og fremst av ikke-materiell karakter: 80 % av deltakerne ser aktiviteten som et uttrykk for sine verdier. Spesielt ved Special Olympics World Games er denne andelen så høy som 91,9 %. "Kjærligheten til sport" ble ofte sitert som en motivasjon, spesielt ved EM i håndball i 2024. Ytre insentiver, som gratis mat eller gratis utstyr, spiller høyt MDPI en underordnet rolle.
Konklusjoner og anbefalinger til tiltak
Studien trekker noen viktige konklusjoner for idrettslag og arrangører. Målet var å skape fleksible engasjementmuligheter og fremme den iboende motivasjonen til frivillige. I tillegg er det nødvendig med en målgruppespesifikk tilnærming for å sikre frivillig engasjement på sikt. Prof. Dr. Holger Preuß understreker behovet for å etablere bærekraftige engasjementsstrukturer etter arrangementene. Jan Holze etterlyser også innføring av kvalifiseringstilbud, støtteprogrammer og infrastrukturtiltak som kan bidra til å beholde frivillige.
For å møte disse behovene har DSEE utviklet Volunteer Academy for UEFA EURO 2024, som inkluderer både analoge og digitale undervisningstilbud. Den støtter de involverte med arrangementer, finansieringsmuligheter, webinarer og råd. Et annet funn av studien er at forberedelsene og opplæringstilbudene må skreddersys til de frivilliges erfaringer og verdier for å fremme fremtidige forpliktelser.
Samlet sett viser forskningen at samfunnsengasjement og personlige erfaringer er sentrale motivatorer for frivillig arbeid. Dette fremhever behovet for å sette frivilliges interesser og behov i sentrum for engasjementstrategier for å optimalisere både frivillighetstilfredshet og virkningen av sportsbegivenheter på et samfunnsnivå.