Fortiden gjenoppdaget: 34 keiserlige byer i fokus for forskning

Fortiden gjenoppdaget: 34 keiserlige byer i fokus for forskning

Johannes Gutenberg University Mainz (JGU) har startet et viktig langsiktig prosjekt som omhandler forskning på de små og mellomstore keiserbyene i det sørvestlige Tyskland. Høyt presse.uni-mainz.de Innen ni år vil dokumentene fra 34 tidligere keiserlige byer bli indeksert og gjort tilgjengelig for allmennheten.

Prosjektet har tittelen «Regesta Civitatum Imperialium – Regesten som grunnlag for forskning på de små og mellomstore sørvesttyske keiserbyene i senmiddelalderen (til 1521)» og ledes av prof. dr. Jörg Rogge og prof. dr. Steffen Krieb ledet. Den tyske forskningsstiftelsen (DFG) finansierer den første treårsfasen med rundt én million euro.

Forskningsbakgrunn

Et sentralt mål med prosjektet er en detaljert undersøkelse av rollen og funksjonen til mindre byer innenfor den keiserlige grunnloven. Fokus er på aspekter som nettverk, kommunikasjonssystemer, konflikthåndtering og sikring av politisk status. Tidligere forskning har vært begrenset primært til større keiserlige byer, noe som skaper et forskningshull når det gjelder mindre byer som nå bør stenges.

De 34 utvalgte byene fra Bayern og Baden-Württemberg representerer et unikt forskningsfelt. JGU-ekspertene samler inn dokumenter som dokumenter, brev, rettskjennelser og rådsprotokoller for å oppsummere dem i regestas. Disse sammendragene samles i en database og gjøres tilgjengelig online.

Utfordringer og mål

En sentral utfordring er ifølge de ansvarlige nedtegningen av fellestradisjoner. Spesielle opptaksteknikker må ofte brukes på stedet for å få de nødvendige dataene. Tidlige konklusjoner fra tidligere forskning reiser åpne spørsmål, som passiviteten til disse keiserbyene og hverdagslivet til menneskene som bor der.

Resultatene av prosjektet skal belyse den politiske, økonomiske og sosiale utviklingen av mindre byer på 1400-tallet og bidra til å utvikle en bedre forståelse av deres rolle i senmiddelalderen.

Prosjektet «Regesta Civitatum Imperialium» gjennomføres i nært samsvar med det vellykkede programmet «Regesta Imperii», som dokumenterer de tyske keiserlige dokumentene siden den karolingiske perioden. Her er prof. Dr. Steffen Krieb var ikke bare prosjektleder, men også for regestene til keiser Fredrik III. som skal behandles frem til 2033 og allerede fanger opp over 40 000 dokumenter.

Regesta Imperii fungerer som et internasjonalt kildeverk om tysk og europeisk middelalderhistorie, registrerer viktige nyheter om konger og keisere fra den karolingiske perioden til moderne tid og har vært fullstendig tilgjengelig online siden 2006. Omtrent 196 000 oppføringer er dokumentert i den digitale databasen, noe som forbedrer tilgjengeligheten og bruken av disse historiske kildene ( middelalderen.history.uni-mainz.de ).

Digital innovasjon og åpen tilgang

Den digitale formidlingen av historiske data har opplevd rask fremgang siden 1990-tallet. Regesten-databasen inkluderer nåværende verk og eldre beholdninger, som nå er tilgjengelige i åpen tilgang. Denne forskningen støttes av samarbeid med anerkjente eksperter, inkludert et team fra Academy of Sciences and Literature ( regesta-imperii.de ).

Med fremadskridende digitalisering og etablering av strukturerte, tilgjengelige data, lover prosjektet ikke bare intensiv kildeutvikling, men også en bredere vitenskapelig diskusjon om den ofte undervurderte betydningen av små og mellomstore byer i en historisk kontekst.