Forskere avslører mystiske eksperimenter på ny fysikk!

Forskere avslører mystiske eksperimenter på ny fysikk!

Rundt 180 000 euro ble gjort tilgjengelig for forskning ved Johannes Gutenberg University Mainz (JGU) for å fremme aktiv deltakelse av PRISMA+ Cluster of Excellence i internasjonale eksperimenter. Spesielt tSPECT- og Mu3e-prosjektene samt NEMESIS- og BEYOND-konsortiene drar nytte av denne finansieringen. Pengene kommer fra Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA), som tar sikte på banebrytende forskning og innovative prosjekter. Begge konsortier, NEMESIS og BEYOND, kombinerer europeisk, amerikansk og japansk ekspertise innen moderne partikkelfysikk.

Konsortiet NEMESIS, som står for "Neutron Experiments join Muon Experiments for Synergy in Investigation and Search for new physics", har som mål å skape synergier mellom nøytron- og myoneksperimenter. BEYOND, derimot, fokuserer på å utforske fysikk utenfor standardmodellen, spesielt ved høyintensitetsgrensen. Midlene som gis gjør det mulig for forskere å delta i idriftsettelse av tSPECT og Mu3e og å samle inn data direkte ved Paul Scherrer Institute (PSI) i Sveits.

Detaljer om eksperimentene

tSPECT-eksperimentet fokuserer på å studere levetiden til frie nøytroner med sikte på å klargjøre eksisterende avvik mellom ulike målemetoder. Den innovative teknologien gjør det mulig å fange ultrakalde nøytroner uten å akselerere dem. På denne måten kan høy presisjon oppnås ved å generere og studere et stort antall nøytroner.

Mu3e-eksperimentet forfølger det ambisiøse målet om å oppdage det forbudte forfallet av en myon til tre elektroner eller positroner. En vellykket observasjon av dette forfallet kan sees på som en indikasjon på ny fysikk som går utover den nåværende aksepterte standardmodellen. Forskerne, inkludert prof. dr. Martin Fertl og prof. dr. Niklaus Berger fra JGU, spiller en avgjørende rolle i disse viktige eksperimentene.

Den mørke siden: biologiske våpen

Parallelt med utviklingen av nye teknologier innen partikkelfysikk, er det også mørke kapitler i vitenskapens historie, spesielt innen biologiske og kjemiske våpen. Forskning viser at biologiske våpen er smittsomt og kan spre seg gjennom miljøet, noe som øker deres destruktive potensial. Et eksempel på dette er det dødelige sarinangrepet i Tokyos T-bane i 1995, der 12 mennesker døde og over 5500 ble såret.

Biologiske våpen kan produseres i store mengder fordi bakterier kan dele seg i løpet av 20 minutter. Den moralske fordømmelsen av slike våpen er avgjørende for å hindre bruken av dem. Til tross for internasjonale avtaler som Konvensjonen om biologiske våpen fra 1972, er det fortsatt mange mistenkte tilfeller av utvikling av slike våpen i forskjellige land. Historisk sett ble bruk av gift i krig sett på som umenneskelig og ble forbudt mange steder.

Bruken av biologiske og kjemiske våpen kan øke dersom det internasjonale samfunnet ikke handler besluttsomt. Vaksinasjoner og antibiotika er ikke effektive mot mange farlige patogener. Økende resistens og nye bakteriestammer utgjør store utfordringer for helsevesenet over hele verden.

Dette gjør det desto viktigere å bruke vitenskapelige prestasjoner for fred og sikkerhet, samtidig som man kritisk reflekterer over og bekjemper risikoer og potensielle farer som kan oppstå ved uetisk vitenskap.