Digital revolusjon: Kunstig intelligens endrer arbeidsverdenen vår!

Digital revolusjon: Kunstig intelligens endrer arbeidsverdenen vår!

Fremskritt digitalisering og bruk av kunstig intelligens (AI) resulterer ikke bare i grunnleggende endringer i teknologi, men har også dype effekter på arbeidslivet. Forelesningsarrangementer vil bli arrangert ved Saarland Universitet i vintersemesteret 2025/26 for å belyse disse utfordringene mer. Science and Working World Cooperation Centre har berammet til sammen fire forelesninger om temaet, som skal rettes mot et bredt publikum. Målet er å utvikle løsninger på de nye utfordringene som berører bedriftsledelse, ansatte og interessenter. Serien starter 15. oktober 2025 med et foredrag av professor Peter Loos fra det tyske forskningssenteret for kunstig intelligens (DFKI) om temaet "Hva er kunstig intelligens og hva er dens forbindelser til arbeidsverdenen?" Arrangementene finner sted i universitetets DFKI-bygning og er gratis tilgjengelig.

Forelesningsserien dekker flere temaer som omhandler de ulike fasettene til AI i arbeidsverdenen. Marc Justin Schmidts foredrag 5. november vil ta for seg effekten av kunstig intelligens på lønn og sysselsetting. Bare en uke senere, 12. november, holder professor Tobias Kämpf et foredrag om bærekraftig endring gjennom AI. Serien rundes av 19. november med en diskusjon om fagforeningsutfordringer i AIs tidsalder.

Utfordringer og muligheter for kunstig intelligens

Fremskritt innen kunstig intelligens er viktige drivere for endring i arbeidsmarkedet. Som Federal Agency for Civic Education rapporterer, fører denne utviklingen ikke bare til endringer i jobbprofiler, men endrer også måten arbeidsprosesser utformes på. Dette betyr at ansatte må være kvalifisert for ny teknologi, noe som igjen skaper nye utfordringer for bedrifter og personalråd samt fagforeninger. Forelesningene ved Saarland University er derfor ment å fungere som en plattform for å diskutere disse temaene og utvikle løsninger.

Et sentralt fokus er hvordan AI påvirker automatisering og nettverksbygging av arbeidsplasser. Denne utviklingen har ikke bare potensial til å erstatte eksisterende virksomhet, men åpner også for nye samarbeidsformer og aktivitetsfelt. AI brukes allerede spesielt innen områder som databehandling, kundeservice og personalarbeid. Selskaper som fagforeningen ETEM og Lufthansas datterselskap CityLine praktiserer bruk av AI for å optimalisere interne prosesser. Men det er også bekymringer for tap av arbeidsplasser, fanget mellom håp om nye jobber og frykt for nedgang i eksisterende jobber.

Reguleringsbehov og innvirkning på sysselsettingen

AIs innflytelse på arbeidsmarkedet er foreløpig fortsatt begrenset fordi bare et lite antall selskaper i Tyskland anskaffer AI. En studie fra 2020 viser at bare 6 % av selskapene brukte AI-teknologier. Dette står i kontrast til spådommer om at opptil 300 millioner heltidsjobber i USA og Europa kan være utsatt for kunstig intelligens. Regulering kan derfor være nødvendig både for å optimalisere muligheter og minimere risiko. I juni 2023 vedtok EU-parlamentet en AI-lov som definerer ulike risikonivåer for AI.

Den fremtidige utformingen av arbeidet vil avhenge sterkt av typen AI-teknologier som brukes. Mulige bruksområder spenner fra kognitive assistansesystemer som utfyller menneskelig arbeid til automatisering som kan ta på seg enkle repeterende oppgaver.

For best mulig å mestre utfordringene fra AI, må både ansatte og bedrifter delta aktivt i videreutviklingen. I tillegg til den løpende opplæringen av ansatte, krever dette også en revurdert forståelse av arbeidsmiljøkriterier for å ta hensyn til endringer i arbeidsforholdene.

Interesserte kan kontakte Saarland Universitetssamarbeidskontor for forelesningsrekken. Hvis du har spørsmål, er Nentwig tilgjengelig på 0681 302-4802.

Finn ut mer om arrangementsserien Saarland University her, om den generelle innvirkningen av kunstig intelligens på arbeidsmarkedet her og de spesifikke utfordringene og mulighetene som AI bringer til arbeidsdesign, her.