Nytt observatorium: Løgn på Internett setter demokratiet vårt i fare!

Nytt observatorium: Løgn på Internett setter demokratiet vårt i fare!

19. mars 2025 ble det nye observatoriet for nettpolitikk lansert ved Saarlands universitet. Dette initiativet tar sikte på å undersøke de langsiktige konsekvensene av løgner og falske utsagn som spres av politikere på Internett. Rosa M. Navarrete leder observatoriet, støttet av Alex Hartland og Giuseppe Carteny. Dette nye forskningsanlegget er en del av Interdisciplinary Institute for Social Informatics (I2SC).

Historisk har fokus i tidligere forskning vært på kortsiktige analyser av politiske handlinger i det digitale rom. De langsiktige konsekvensene av politisk handling på Internett er imidlertid knapt undersøkt så langt. Observasjonene av det nye forskningsanlegget viser allerede at tilfredsheten med demokratiet i samfunnet er i svak nedgang. Det som er bekymringsfullt er at desinformasjon ser ut til å normalisere sosialt uakseptabelt språk og atferd. Disse funnene sammenfaller med resultatene fra en studie utført av Bertelsmann Foundation.

Desinformasjon som et sosialt problem

I følge studien med tittelen "Insecure Public", anser 84 prosent av folk i Tyskland at bevisst spredning av falsk informasjon er et stort eller svært stort problem for samfunnet. I tillegg er 81 prosent av de spurte av den oppfatning at desinformasjon utgjør en trussel mot demokratiet og sosialt samhold. Daniela Schwarzer, administrerende direktør i Bertelsmann Foundation, understreker at desinformasjon spesifikt forsøker å påvirke valg og undergrave tilliten til politiske institusjoner og media.

Over 90 prosent av de spurte mener at de som sender desinformasjon har som mål å påvirke innbyggernes politiske meninger. Det som er spesielt alarmerende er at 86 prosent av de spurte er overbevist om at desinformasjon har til hensikt å påvirke utfallet av valg. I tillegg er desinformasjon ofte forbundet med kontroversielle spørsmål som innvandring, helse, krig og klimakrisen.

Globalt perspektiv på desinformasjon

Et annet viktig aspekt ved problemstillingen er den globale rapporten fra International Observatory on Information and Democracy, publisert 15. januar 2025. Denne rapporten undersøker samspillet mellom informasjonsøkosystemer og demokrati og er basert på en analyse av over 1600 kilder. 60 eksperter, inkludert prof. Matthias Kettemann fra Universitetet i Innsbruck, bidro til denne omfattende studien.

Til tross for utbredt bekymring for desinformasjon, fant rapporten ingen empiriske bevis for at desinformasjon direkte skader demokratiet. Analysen viser heller at diskursen om desinformasjon ofte genererer mistillit til media. I tillegg er det kritikk av selskaper som samler inn data fordi dette først og fremst tjener økonomisk suksess og det er mangel på globale reguleringstiltak og forskningsperspektiver, spesielt i det globale sør.

Funnene fra observatoriet og studiene gjør det klart at desinformasjon representerer et bredt spekter av utfordringer for demokratiet. Politiske partier ser ut til å bruke bedrag som et strategisk verktøy, og risikoen for å villede velgerne ser ut til å være mindre enn de potensielle fordelene. I2SC bør derfor utvikle strategier for å styrke demokratiet og forbedre måten vi håndterer desinformasjon på.

Oppsummert er det klart at i en tid hvor digital kommunikasjon er allestedsnærværende, er forskning på de langsiktige konsekvensene av desinformasjon av største betydning. De nye funnene fra Saarland University kan bidra til å finne måter å bekjempe farene ved feilinformasjon og dens innflytelse på samfunnet.

For mer informasjon om den siste utviklingen innen desinformasjonsforskning, besøk uni-saarland.de, den bertelsmann-stiftung.de og den uibk.ac.at.