Ny forskning avslører kjønnsforskjeller i Alzheimers sykdom!

Ny forskning avslører kjønnsforskjeller i Alzheimers sykdom!

Forskning på nevrodegenerative sykdommer har nådd nye dimensjoner de siste årene. Et aktuellt initiativ fra den tyske forskningsstiftelsen (DFG) fokuserer på kjønnsforskjeller i sykdommer som Alzheimers og Parkinsons. I følge opplysningene fra Saarlands universitet Kvinner er uforholdsmessig rammet av Alzheimers, mens Parkinsons rammer menn mer. Disse forskjellene kan ha sine røtter i embryonal utvikling og kjønnsforskjeller i hjernen.

Tidligere forskning fokuserte først og fremst på nevroner, men nå har gliaceller også blitt viktigere i forskningen. Professor Julia Schulze-Hentrich koordinerer det nystartede prioriterte programmet, som er finansiert med rundt 55 millioner euro. Av de 53 innsendte initiativene var det kun åtte som fikk midler for tre år. Et av de tverrfaglige prosjektene ved Saarland University er støttet med rundt syv millioner euro og har som mål å undersøke kjønnsforskjeller ved nevrodegenerative og psykiatriske sykdommer som demens, autisme og depresjon.

Forskningsmål og tilnærminger

En sentral bekymring er forskning på de biologiske mekanismene og hormonelle kontrollene til gliaceller. Disse cellene har en avgjørende rolle i hjernens metabolisme og er svært responsive på hormoner. Det ble også funnet forskjeller i forbindelsen mellom hjernehalvdelene: kvinner viser mer uttalt forbindelse mellom de to halvkulene, mens menn viser sterkere forbindelser mellom fremre og bakre del av hjernen.

Grunnforskning undersøker også kjønnsrelaterte forskjeller i nevronale kretsløp og synapser. Kvinner har mer grå substans, noe som fører til bedre intuitive tenkeevner, mens menn har større hjerner med optimaliserte motoriske ferdigheter. Elektrofysiologi, atferdsvitenskap og bioinformatikk er andre områder av denne omfattende studien. Et annet mål er å utvikle enhetlige metoder for å gjøre innsamlet data tilgjengelig for andre forskningsgrupper.

Utfordringer og innsikt

Forskningslandskapet på Alzheimers, den vanligste formen for demens, viser en fortsatt vekst i tilfeller. Det er anslått at over fem millioner mennesker er berørt i USA, med antallet potensielt økende til 14 til 16 millioner innen 2050 hvis effektive intervensjoner ikke blir implementert. Mens det har vært en nedgang i risikoen for demens i noen velstående land de siste 20-30 årene, er den fremtidige konsekvensen fortsatt usikker. Det er også viktig at kjønnsforskjeller ennå ikke er tatt nok hensyn i pasientbehandling og forskning, selv om studier viser at rundt to tredjedeler av Alzheimerspasienter er kvinner, noe som blant annet skyldes lengre forventet levealder.

Forskjeller i risikofaktorer mellom kjønn spiller også en avgjørende rolle. Disse inkluderer faktorer som APOE-genet, utdanning og graviditetskomplikasjoner, som er risikofaktorer, spesielt hos kvinner. Menn, derimot, viser en høyere forekomst av søvnapné, som også er assosiert med kognitiv svikt.

Oppsummert kan man se at forskning på nevrodegenerative sykdommer blir stadig mer differensiert. Programmer som DFG åpner nye perspektiver for kjønnssensitiv forskning og kan gi et avgjørende bidrag til utviklingen av nye legemidler. Eksperter som jobber med bildeteknikker kan søke om å delta i dette nøkkelprosjektet for til slutt å forbedre terapeutiske tilnærminger for begge kjønn og åpne for nye muligheter for morgendagens forskere.