Mansfeld kobberskifer: 825 års gruvehistorie i fokus!

Mansfeld kobberskifer: 825 års gruvehistorie i fokus!

Den nåværende innsatsen for å bevare og presentere de geologiske og historiske aspektene ved Mansfeld-distriktet er imponerende oppsummert i en spesialutstilling som gir dypere innsikt i geologien og gruvehistorien til regionen. Denne utstillingen presenterer ikke bare en rekke kobberskiferprøver, men også imponerende malmlinjaler laget av bornitt, kalkkis og kalksitt. Prøvene kommer fra ulike sjakter i Mansfelder og Sangerhäuser Mulde og tilbyr et fascinerende blikk på de geologiske skattene som denne regionen en gang hadde.

Spesielt bemerkelsesverdig er de sjeldne brikkene i samlingen, slik som krystaller av kopiritt på opptil 16 mm i kalsittdruser, imponerende bergkrystaller på opptil 2 cm i dolomitt samt ekstraordinære sølvplater med en kantlengde på opptil 20 cm samt krølleformet sølv. Årsaken til dette imponerende showet er jubileumsåret "825 år med Mansfeld kobberskifergruvedrift", der de geovitenskapelige samlingene presenterer utvalgte stykker fra Mansfeld-samlingen.

Geologi og påvirkning av gruvedrift

Utvinning av kobberskifer i regionen har ikke bare hatt stor betydning for befolkningens levekår, men har også hatt en varig innvirkning på landskapet. Artikkelen ga informasjon hver måned Karst tursti om de geologiske forholdene: Kobberskiferen kommer til overflaten på sørkanten av Harzen og dykker ned i dypet med et lite fall. De overliggende bergartene består av karbonat-, sulfat- og kloridbergarter fra Zechstein, hvis tykkelse er over 1000 m.

Bruddfeilene i bergpakken hadde avgjørende innflytelse på gruvedriften, bl.a. B. på grunn av den vanskelige tilgangen til snekkerskaftene, Freiesleben-skaftene og Martins-skaftene. Selve kobberskiferen er en finkornet, bituminøs mergel som er omtrent 35-40 cm tykk som inneholder mange malmmineraler, inkludert kalkkis, kalkkis og sinkblanding. I tillegg kan også verdifulle metaller som sølv, vanadium og gull påvises i kobberskiferen.

Historie om kobberskifergruvedrift

Begynnelsen av kobberskifergruvedrift i Mansfelder Land kan spores tilbake til år 1199/1200, da gruvearbeiderne Nappian og Neucke oppdaget kobbermalmen. I løpet av de følgende århundrene opplevde industrien ulike utviklinger. Fra år 1500 og utover ble det en utfordring å nå grunnvannsnivået, noe som gjorde det nødvendig å bygge dreneringstunneler som Roß- og Gonnaer-tunnelene, som representerte viktige milepæler i gruvedriftens historie.

Den kontinuerlige utviklingen av gruvedrift førte til liberaliseringen av gruvedriften i 1671, noe som bidro til etableringen av en rekke fagforeninger. Ytterligere mekanisering, for eksempel ved bruk av dampmaskiner fra 1785, revolusjonerte gruvedrift og betydelig forbedret vannløfting og malmutvinning. I en periode på 650 år (1200-1849) ble det utvunnet rundt 10 millioner tonn malm og 290 300 tonn kobber, noe som illustrerer den enorme betydningen av Mansfelds kobberskifergruvedrift.

En arv for fremtiden

Gjennom årene har gruvedrift av kobberskifer hatt en varig innvirkning på kulturen, landskapet og livene til folket i Mansfeld-regionen. Den siste utvinningen av kobberskifer stoppet 10. august 1990, og markerte slutten på en epoke som symboliserer en av de eldste og viktigste gruveindustriene i verden. Utstillingen gir nå en plattform for å feire denne regionens arv og øke bevisstheten om de unike geologiske egenskapene og den rike historien til kobberskifergruvedrift.