Nobelprisvinner Ramakrishnan om hemmeligheten bak aldring og livsforlengelse

Nobelprisvinner Ramakrishnan om hemmeligheten bak aldring og livsforlengelse

21. oktober 2025 holder nobelprisvinner i kjemi Venki Ramakrishnan en forelesning i Audimax ved det tekniske universitetet (TU) Dresden. Under tittelen "Why We Die: The New Science of Aging and the Quest for Immortality" vil han ta for seg årsakene og mekanismene til aldring. Foredraget begynner klokken 19.00. og er åpen for alle interesserte; forhåndsregistrering er ikke nødvendig. Dette arrangementet er en del av en serie forelesninger støttet av ulike partnere, inkludert Ardenne GmbH og Society of Friends and Supporters of TU Dresden e.V.

Ramakrishnan, som er 73 år gammel, har en imponerende akademisk karriere. Etter å ha fullført sin bachelorgrad i fysikk ved Baroda University i India, fullførte han doktorgraden ved Ohio University. Senere fordypet han seg i biologi ved University of California i San Diego. Han mottok Nobelprisen i 2009 for viktige studier om ribosomets struktur og funksjon. Han var også president for Royal Society, et av de eldste vitenskapelige samfunnene i verden, fra 2015 til 2020.

Perspektiver på forskning om lang levetid

Levetidsforskning har utviklet seg raskt de siste årene og ser på aldring som en prosess som kan påvirkes biologisk. Målet er å forlenge leveårene og samtidig fremme helsen i disse årene. Det antas i økende grad at betydelige fremskritt kan gjøres gjennom teknologier som cellulær omprogrammering, der celler kan gjenopprettes til en yngre tilstand. Studier ved Salk Institute viser lovende resultater for delvis omprogrammering av celler uten dannelse av svulster.

I tillegg jobber internasjonale forskerteam intensivt med kontrollerbare anvendelser av disse teknikkene for mennesker, spesielt i sammenheng med nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons. En nøkkelrisiko ved omprogrammering er ukontrollert celleproliferasjon, som krever presis dosering.

Terapi mot aldersrelaterte sykdommer

Et spesielt interessant område er forskning på senolytika, stoffer rettet mot å ødelegge aldrende celler som kan fremme betennelse og skade organer. Det er for tiden over ti senolytika i kliniske studier. En Mayo Clinic-studie viser at pasienter med idiopatisk lungefibrose kan ha nytte av behandling med dasatinib og quercetin. Pilotforsøk i Canada viser forbedringer i ganghastighet og kognitive evner hos eldre forsøkspersoner etter senolytisk terapi.

Forskningsgrupper fokuserer også på mitokondriell optimalisering for å gjenopprette mitokondriell effektivitet, mens genomisk presisjonsmedisin utvikles for å kontrollere de epigenetiske faktorene ved aldring. Teknikker som CRISPR for epigenetisk redigering er under utvikling, selv om kliniske applikasjoner fortsatt er i de tidlige stadiene.

Sosiale og etiske spørsmål

Fremskritt innen aldringsforskning reiser også viktige sosiale og etiske spørsmål. Virkningen av en eldre, frisk befolkning på pensjonssystemene og arbeidsmarkedet må vurderes nøye. Det etterlyses også regulering av langtidsmedisin og etisk vurdering av genetiske intervensjoner.

Det finnes foreløpig ingen godkjente medisiner for å forlenge livet. Eksperter understreker viktigheten av et balansert kosthold, fysisk aktivitet, søvnhygiene og psykososial stabilitet som effektive tiltak for sunn aldring. Utviklingen innen aldringsforskning tilbyr imidlertid et lovende perspektiv for å bremse eller reversere biologisk aldring, selv om mange langsiktige effekter fortsatt er ukjente.

For mer informasjon om arrangementet og Venki Ramakrishnan, kan interesserte besøke TU Dresdens nettsted: tu-dresden.de.

Ytterligere informasjon om forskning på lang levetid finner du på current-knowledge.de, mens de dyptgående funnene i faglitteraturen kan finnes for eksempel under deutschlandfunk.de er tilgjengelig.