Renate Aris snakker om ansvar og medmenneskelighet på TUD!

Renate Aris snakker om ansvar og medmenneskelighet på TUD!

Den 20. mai 2025 skal Renate Aris, den siste Holocaust-overlevende i Dresden, snakke om sin rørende livshistorie ved det tekniske universitetet i Dresden (TUD). Arrangementet starter klokken 18.00. og vil bli ledsaget av simultan engelsk oversettelse. Renate Aris, født under nazitiden, kombinerer minnene fra denne mørke epoken med en presserende appell om ansvar, moralsk mot og medmenneskelighet. TUD var vertskap for en diskusjon med henne i november 2024, som også ble veldig godt mottatt. Interesserte oppfordres til å melde seg på. Nøyaktig sted vil da bli annonsert.

Dette arrangementet er en del av Jewish Campus Week 2025, som vil finne sted fra 19. til 25. mai på over 15 universitetssteder i Tyskland. Målet er å synliggjøre jødisk liv og skape rom for åpen utveksling. Ytterligere arrangementer ved TUD inkluderer en workshop 21. mai om temaet «Anti-semittisme og antifeminisme – historiske og ideologiske forviklinger» og et «Safe Space» for jødiske studenter 22. mai, begge ledet av eksperter og foreninger som Keshet e.V. og den jødiske alliansen for Sentral-Tyskland.

Renate Aris: En minnestemme

Renate Aris, som slapp unna deportasjon til Theresienstadt som barn, er en av de siste Holocaust-overlevende i Sachsen. Hun har forpliktet seg sterkt offentlig til å komme overens med nazistenes fortid. I et nylig intervju sa hun at det ikke er nok å bare snakke om disse sakene 27. januar, den internasjonale Holocaust-minnedagen. Hennes mening ble forsterket av hennes engasjement i demonstrasjoner mot høyreekstremisme. Vitnesbyrdet om hennes erfaring er spesielt viktig for henne.

Under et intervju i leiligheten hennes i Chemnitz vitnet programmet for den tyske forbundsdagens Holocaust-minnetime liggende på salongbordet om hennes pågående engasjement for minnekulturen. Aris forklarer at deling om Holocaust ikke bare skal være forbeholdt overlevende, men at yngre generasjoner også må ta ansvar. Denne holdningen er spesielt relevant i en kontekst der Holocaust og nazifortiden i økende grad relativiseres, blant annet av politiske bevegelser som AfD.

Erindringskulturens utfordringer

Diskusjonen om å komme overens med fortiden og minnekulturen i Tyskland er kompleks. Kunstnere som Moshtari Hilal og Sinthujan Varatharajah har nylig foreslått å introdusere begrepet "mennesker med nazistisk bakgrunn" for å adressere ansvaret til etterkommerne av naziregimet. Denne diskusjonen viser hvordan autoriteten til å tolke den nazistiske fortiden reforhandles i et post-migrantsamfunn. Historisk sett fant slike debatter ofte sted innenfor kollektivet «opprinnelsestysker».

Sentrale spørsmål har vært reist i erindring-kulturelle kamper siden 1980-tallet, for eksempel i debattene rundt historikerstriden eller protestene mot historiebehandlingen i teatret. Det er også en tendens til i økende grad å projisere antisemittisme og historieglem på migranter. Kritiske røster, som Naika Foroutans, etterlyser en inkluderende erindringskultur som skal appellere til alle i samfunnet og understreke historiens universelle relevans.

Det kommende foredraget til Renate Aris ved det tekniske universitetet i Dresden vil ikke bare tilby en titt på hennes personlige erfaring, men også en invitasjon til åpen diskusjon om ansvar og minnetemaene i vårt samfunn i dag.

For ytterligere informasjon og påmelding til arrangementene kan interesserte kontakte Anja Wiede direkte.

For mer informasjon kan du lese rapportene fra TU Dresden, Fri presse og bpb besøk.