Tradisjon i fare: Hvem andre kjenner Steigerlied når de feirer?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Bli kjent med tradisjonen til Steigerlied på UNI TU Freiberg og oppdag dens kulturelle betydning i gruvedrift.

Lernen Sie die Tradition des Steigerliedes an der UNI TU Freiberg kennen und entdecken Sie ihre kulturelle Bedeutung im Bergbau.
Bli kjent med tradisjonen til Steigerlied på UNI TU Freiberg og oppdag dens kulturelle betydning i gruvedrift.

Tradisjon i fare: Hvem andre kjenner Steigerlied når de feirer?

Den 12. september 2025 vil den dypt forankrede tradisjonen Steigerlied igjen være synlig i gruvehovedstaden Freiberg. Josephine Ludwig, en student i syvende semester i geoteknikk, gruvedrift og geo-energisystemer, beskriver hvordan sangen blir en felles opplevelse ved midnattsfester. Musikkanlegget blir stille og sangen begynner: «Der Steiger». Denne tradisjonen forsegler ikke bare elevenes tilknytning til gruvehistorien, men bevarer også et stykke kulturarv.

Den tidligere gruveingeniøren Wolfgang Gaßner opplevde også den omgjengelige og samlende effekten av Steigerlied. Som mangeårig klatrer og medlem av den historiske Freiberg gruve- og jernarbeiderforening reflekterte han mye av hva sangen betyr for gruvearbeiderne. Interessant nok bemerker Gaßner at færre og færre mennesker, inkludert unge studenter, er kjent med de tradisjonelle sangene. De er ofte usikre på teksten, noe som betyr at sangen blir sunget, men ikke fullt ut levd.

Opprinnelse og distribusjon av Steigerlied

Steigerlied har sin opprinnelse i de tyske folkevisene i Erzgebirge og kan se tilbake på spor fra første halvdel av 1500-tallet. Den første dokumenterte omtalen fant sted i 1678 under en feiring til ære for den saksiske kurfyrsten Johann Georg II i Schneeberg. Siden den gang har sangen spredt seg gjennom alle Tysklands gruveregioner og er fortsatt en hymne blant gruvearbeidere i dag.

Det er to hovedversjoner av Steigerlied: Freiberg-versjonen fra Øst-Tyskland og Clausthal-varianten fra Ruhr-området. Begge variantene inneholder regionale variasjoner og tilleggsvers som er skrevet for ulike faggrupper som smelteverk eller geologer. Denne tradisjonen med å tilpasse vers for å hedre forskjellige yrker er spesielt viktig i gruvescenen.

Steigerlieden som en immateriell kulturarv

I 2019 ble det sendt inn en søknad om å legge Steigerlied til listen over Tysklands immaterielle kulturarv. Denne søknaden ble møtt med kontroverser, spesielt mellom Ruhrkohle-Musik e.V. og Saxon State Association of Miners', Smelters' and Squires' Associations angående versjonen som skal anerkjennes. Til syvende og sist ble Clausthal-versjonen inkludert i statens inventar over immaterielle kulturelle eiendeler i Nordrhein-Westfalen 17. april 2020.

15. mars 2023 vedtok utdanningsministerkonferansen å inkludere sangen av Steigerlied på den landsomfattende listen over immateriell kulturarv. Denne avgjørelsen understreker den viktige rollen sangen spiller i gruvetradisjonen og viser hvordan den fortsatt lever i aktive gruveregioner så vel som i tidligere gruvedistrikter. Med hver repetisjon av Steigerlied overføres tradisjonelle gruveverdier og det forskes på hvordan sangen også gir gjenklang utenfor gruveregionene.