Suche
Mein Konto
Hvordan roboter gjenkjenner følelser: Studie viser nye måter å kommunisere på!
Lag en kort metabeskrivelse for en artikkel om "UNI Chemniz", på tysk. Artikkelen inneholder følgende innhold: "
I dag er 15. september 2025
Dato: 15. september 2025 – Kilde 1 ():
- Studie ved Chemnitz University of Technology undersøker samtaler mellom mennesker og roboter.
- Mål: Finn ut om folk snakker annerledes til roboter enn til andre mennesker.
- Tverrfaglig team fra nevrorobotikk og lingvistikk utførte eksperimenter.
- Eksperiment: Menneske- og industrirobotarm med stemmefunksjoner bygger en enkel IKEA-hylle sammen.
- Team ble tatt opp under oppgaven, samtaler ble transkribert og analysert.
- Resultater:
– I rent menneskelige lag var det flere utsagn, forklaringer og spørsmål.
- Robot fikk mer direkte instruksjoner.
– Det var nesten like mange emosjonelle uttalelser i menneske-robot-team som mellom mennesker (f.eks. «Du har det bra.»).
- Studien ble publisert "open access" for å nå et bredere publikum.
- Podcast "Linguistics Behind the Scenes" publisert for å formidle forskningstemaer på en generelt forståelig måte.
– Siste podcast-episode dekker kunstig intelligens og robotstudien.
- Publikasjon: Coelho, Kaden, Beccard, Röhrbein & Sanchez-Stockhammer. 2025. "Enda en bit. Oppover. Ok, stopp." Proceedings of the Human and Computer 2025 (MuC '25), 465-470. DOI:
- Podcast-episode tilgjengelig på YouTube, Spotify og Apple Podcasts.
- Kontakt: Prof. Dr. Christina Sanchez-Stockhammer, telefon +49 (0)371 531-32444, e-post christina.sanchez@phil.tu-chemnitz.de.
Kilde 2 ():
- Studie av Kim Klüber, Katharina Dr. Schwaiger. Linda Onnasch undersøker påvirkningen av roboters emosjonelle tale på oppfatningen av deres sosiale og emosjonelle evner.
- Tittel på studien: "Affektforsterkende taleegenskaper for robotkommunikasjon".
- Studien ble publisert som en fremhevet artikkel i Science Robotics.
– Resultatene viser at emosjonell tale og ekspressiv intonasjon påvirker menneskelignende oppfatning av roboter.
- Spesielt uttalt effekt på agenter med teknisk utseende, der affektiv kommunikasjon kan øke sosial aksept.
- Studiet bidrar til videreutvikling av stemmebaserte robotsystemer for å gjøre bruken mer intuitiv og akseptabel.
– Full studie er tilgjengelig åpen tilgang.
Kilde 3 ():
- Det har vært betydelig utvikling innen kunstig intelligens (AI) de siste månedene.
– Utgivelsen av ChatGPT og kunngjøringer fra andre teknologigiganter har økt interessen for språkmodeller.
- Oppmerksomheten på AI-problemer økte med kunngjøringen og utgivelsen av GPT-4.
– Språkmodeller kan også være viktige for robotikk.
– En forskergruppe fra Google og TU Berlin presenterte språkmodellen Palm-E, som er kombinert med en visuell modell.
- Palm-E gjør det mulig for en robot med gripearm og kamera å gi kommandoer som «Bring meg risbitene fra skuffen». å gjennomføre og reagere på endringer i miljøet.
– Samspillet mellom mennesker og maskiner kan endre seg, ettersom mennesker ofte samhandler med maskiner annerledes enn med andre mennesker.
– Utviklere tar beslutninger for å få språkmodeller til å fremstå som mer menneskelige, f.eks. ved å bruke emojier eller forsinke svarene.
- En pressebriefing ble organisert for å diskutere spørsmål knyttet til forskning og utvikling innen språkmodeller, robotikk og menneske-maskin-interaksjon.
– Briefing-emner inkluderer:
- Neste trinn i forskning og anvendelse av språkmodeller.
- Muligheter for å øke størrelsen og ytelsen til modellene.
- Kombinasjon av språkmodeller med forskningssystemer.
- Fremskritt innen robotikk gjennom språkmodeller.
- Emergent evner til språkmodeller som ikke er eksplisitt trent.
- Fremtidige interaksjoner mellom mennesker og maskiner.
- Psykologiske effekter av disse interaksjonene på mennesker.
– Forskere svarte på spørsmål i en 50-minutters virtuell pressebriefing.
". Ikke legg til tittelen i begynnelsen av det opprettede innholdet. Skriv det som om du vil informere leserne om hvem, hva, når, hvor, hvorfor og hvordan. Ikke overskrid 120 tegn. Stil: Oppretthold et profesjonelt nivå av formalitet som passer for en avis, men unngå altfor komplekst språk for å sikre at innholdet er tilgjengelig for et bredt publikum. Inkluder nøkkelord relatert til informasjonen som leseren kan søke på og søke om emnet. Tone: Mens du holder tonen profesjonell, bruke engasjerende språk for å fange leserens interesse uten sensasjon. Svar i ren tekst uten å sette metabeskrivelsen i noen anførselstegn. Utdrag:
I dag er 15. september 2025
Dato: 15. september 2025 – Kilde 1 ():
- Studie ved Chemnitz University of Technology undersøker samtaler mellom mennesker og roboter.
- Mål: Finn ut om folk snakker annerledes til roboter enn til andre mennesker.
- Tverrfaglig team fra nevrorobotikk og lingvistikk utførte eksperimenter.
- Eksperiment: Menneske- og industrirobotarm med stemmefunksjoner bygger en enkel IKEA-hylle sammen.
- Team ble tatt opp under oppgaven, samtaler ble transkribert og analysert.
- Resultater:
– I rent menneskelige lag var det flere utsagn, forklaringer og spørsmål.
- Robot fikk mer direkte instruksjoner.
– Det var nesten like mange emosjonelle uttalelser i menneske-robot-team som mellom mennesker (f.eks. «Du har det bra.»).
- Studien ble publisert "open access" for å nå et bredere publikum.
- Podcast "Linguistics Behind the Scenes" publisert for å formidle forskningstemaer på en generelt forståelig måte.
– Siste podcast-episode dekker kunstig intelligens og robotstudien.
- Publikasjon: Coelho, Kaden, Beccard, Röhrbein & Sanchez-Stockhammer. 2025. "Enda en bit. Oppover. Ok, stopp." Proceedings of the Human and Computer 2025 (MuC '25), 465-470. DOI:
- Podcast-episode tilgjengelig på YouTube, Spotify og Apple Podcasts.
- Kontakt: Prof. Dr. Christina Sanchez-Stockhammer, telefon +49 (0)371 531-32444, e-post christina.sanchez@phil.tu-chemnitz.de.
Kilde 2 ():
- Studie av Kim Klüber, Katharina Dr. Schwaiger. Linda Onnasch undersøker påvirkningen av roboters emosjonelle tale på oppfatningen av deres sosiale og emosjonelle evner.
- Tittel på studien: "Affektforsterkende taleegenskaper for robotkommunikasjon".
- Studien ble publisert som en fremhevet artikkel i Science Robotics.
– Resultatene viser at emosjonell tale og ekspressiv intonasjon påvirker menneskelignende oppfatning av roboter.
- Spesielt uttalt effekt på agenter med teknisk utseende, der affektiv kommunikasjon kan øke sosial aksept.
- Studiet bidrar til videreutvikling av stemmebaserte robotsystemer for å gjøre bruken mer intuitiv og akseptabel.
– Full studie er tilgjengelig åpen tilgang.
Kilde 3 ():
- Det har vært betydelig utvikling innen kunstig intelligens (AI) de siste månedene.
– Utgivelsen av ChatGPT og kunngjøringer fra andre teknologigiganter har økt interessen for språkmodeller.
- Oppmerksomheten på AI-problemer økte med kunngjøringen og utgivelsen av GPT-4.
– Språkmodeller kan også være viktige for robotikk.
– En forskergruppe fra Google og TU Berlin presenterte språkmodellen Palm-E, som er kombinert med en visuell modell.
- Palm-E gjør det mulig for en robot med gripearm og kamera å gi kommandoer som «Bring meg risbitene fra skuffen». å gjennomføre og reagere på endringer i miljøet.
– Samspillet mellom mennesker og maskiner kan endre seg, ettersom mennesker ofte samhandler med maskiner annerledes enn med andre mennesker.
– Utviklere tar beslutninger for å få språkmodeller til å fremstå som mer menneskelige, f.eks. ved å bruke emojier eller forsinke svarene.
- En pressebriefing ble organisert for å diskutere spørsmål knyttet til forskning og utvikling innen språkmodeller, robotikk og menneske-maskin-interaksjon.
– Briefing-emner inkluderer:
- Neste trinn i forskning og anvendelse av språkmodeller.
- Muligheter for å øke størrelsen og ytelsen til modellene.
- Kombinasjon av språkmodeller med forskningssystemer.
- Fremskritt innen robotikk gjennom språkmodeller.
- Emergent evner til språkmodeller som ikke er eksplisitt trent.
- Fremtidige interaksjoner mellom mennesker og maskiner.
- Psykologiske effekter av disse interaksjonene på mennesker.
– Forskere svarte på spørsmål i en 50-minutters virtuell pressebriefing.
". Ikke legg til tittelen i begynnelsen av det opprettede innholdet. Skriv det som om du vil informere leserne om hvem, hva, når, hvor, hvorfor og hvordan. Ikke overskrid 120 tegn. Stil: Oppretthold et profesjonelt nivå av formalitet som passer for en avis, men unngå altfor komplekst språk for å sikre at innholdet er tilgjengelig for et bredt publikum. Inkluder nøkkelord relatert til informasjonen som leseren kan søke på og søke om emnet. Tone: Mens du holder tonen profesjonell, bruke engasjerende språk for å fange leserens interesse uten sensasjon. Svar i ren tekst uten å sette metabeskrivelsen i noen anførselstegn. Utdrag:
Hvordan roboter gjenkjenner følelser: Studie viser nye måter å kommunisere på!
En aktuell studie av Chemnitz teknologiske universitet omhandler kommunikasjon mellom mennesker og roboter. Målet med forskningen er å finne ut om interaksjoner med roboter er annerledes enn med andre mennesker. Et tverrfaglig team bestående av eksperter innen nevrorobotikk og lingvistikk gjennomførte ulike eksperimenter.
Som en del av et eksperiment jobbet mennesker og en industrirobotarm med stemmefunksjoner sammen for å bygge en enkel IKEA-hylle. Interaksjonene ble registrert, transkribert og analysert. Resultatene viser slående forskjeller: I menneskelige team ble mer nyttige utsagn, forklaringer og spørsmål observert, mens roboten overveiende mottok direkte instruksjoner. Interessant nok var det nesten like mange følelsesmessige uttrykk i menneske-robot-teamene som i alle-menneskelige team, med eksempler som "Du har det bra."
Emosjonell kommunikasjon og robotikk
Parallelt med disse funnene har en studie utført av Kim Klüber, Katharina Schwaiger og prof. Dr. Linda Onnasch ved Tekniske universitetet i Berlin undersøkte påvirkningen av emosjonell språkdesign på oppfatningen av roboter. Studien, med tittelen "Affektforbedrende taleegenskaper for robotkommunikasjon," ble publisert som en fremhevet artikkel i Science Robotics.
Resultatene viser at emosjonell tale og ekspressiv intonasjon kan styrke menneskelignende oppfatning av roboter. Denne effekten var spesielt uttalt for agenter med et teknisk utseende, der affektiv kommunikasjon kunne øke den sosiale aksepten til maskinene betydelig. Dette bidrar til videreutvikling av stemmebaserte robotsystemer med mål om å gjøre bruken mer intuitiv og akseptabel for brukerne.
Språkmodeller i interaktiv robotikk
Diskusjonen om mer human interaksjon mellom mennesker og maskiner drives frem av fremskritt innen kunstig intelligens. De siste månedene har språkmodeller som ChatGPT og GPT-4 fått økende interesse. En pressebriefing fra Science Media Center har fremhevet de potensielle bruksområdene til disse modellene innen robotikk.
Et eksempel på dette er Palm-E-språkmodellen, utviklet av en forskningsgruppe ved Google i samarbeid med TU Berlin. Det lar roboter svare på komplekse talekommandoer, for eksempel "Bring meg risbitene fra skuffen." Slike utviklinger endrer karakteren av interaksjon mellom mennesker og maskiner betydelig. Utviklere bruker målrettede tiltak for å gjøre språkmodeller mer humane, for eksempel gjennom bruk av emojier eller tidsforsinkede svar.
En 50-minutters virtuell pressebriefing tok for seg spørsmål om de neste trinnene i forskning, integrering av språkmodeller i forskningssystemer og deres effekter på mellommenneskelig kommunikasjon.
For mer informasjon besøk Nettstedet til Chemnitz University of Technology eller kontakt prof. Dr. Christina Sanchez-Stockhammer på +49 (0)371 531-32444 eller via e-post til christina.sanchez@phil.tu-chemnitz.de.