Sigarettrøyk fremmer farlig antibiotikaresistens!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

TUD Dresden forsker på sigarettrøykens innflytelse på antibiotikaresistens og gir viktig innsikt i miljø- og helsespørsmål.

Die TUD Dresden erforscht den Einfluss von Zigarettenrauch auf Antibiotikaresistenzen und gibt wichtige Einblicke in Umwelt- und Gesundheitsfragen.
TUD Dresden forsker på sigarettrøykens innflytelse på antibiotikaresistens og gir viktig innsikt i miljø- og helsespørsmål.

Sigarettrøyk fremmer farlig antibiotikaresistens!

Antibiotikaresistens representerer en av de største utfordringene i moderne medisin. Denne helsetrusselen forverres av overdreven og ofte upassende bruk av antibiotika i human- og veterinærmedisin. Millioner av mennesker dør hvert år som følge av infeksjoner med resistente bakterier, og i 2019 ble 1,27 millioner dødsfall over hele verden tilskrevet slike patogener OpenScience rapportert. I følge prognoser kan dette tallet stige til 10 millioner innen 2050.

En ny studie fra det tekniske universitetet i Dresden (TUD) viser at miljøfaktorer, spesielt påvirkningen av sigarettavfall, også bidrar til spredning av resistente bakterier. Sigarettfiltre inneholder mange giftige stoffer som i økende grad koloniseres av resistente bakterier i vann. Disse funnene ble publisert av en tverrfaglig og internasjonal forskningsgruppe i tidsskriftet Environmental Health Perspectives. Forskningen er utført i samarbeid med universitetssykehusene i Dresden og Heidelberg samt Tsinghua University i Kina, som f.eks. TU Dresden forklart.

Påvirkningen av sigarettavfall på resistente bakterier

Studien fremhever at sigarettrøyk og avfall fremmer veksten av resistente bakterier. Koloniserte sigarettsneiper kan føres inn i elver og andre vannmasser, noe som bidrar til spredning av farlige bakterier. Disse stoffene utløser en stressrespons hos bakterier og dobler overføringen av resistensgener via plasmider. Det som er spesielt alarmerende er at røyking også øker spredningen av resistente bakterier i lungene, noe som kan redusere effektiviteten av antibiotika ved lungeinfeksjoner, ifølge resultatene fra TUD-studien.

Resistente bakterier utvikles ved å tilegne seg DNA-mutasjoner gjennom celledeling og horisontal genoverføring. Disse mekanismene gjør det mulig for bakterier å aktivt overføre resistensgener, uavhengig av artsgrenser. Upassende bruk av antibiotika, for eksempel ved virusinfeksjoner, akselererer denne prosessen, og legger økende belastning på helsevesenet.

Global aksjon for å bekjempe antibiotikaresistens

Den globale dimensjonen av problemet forverres ytterligere av den massive bruken av antibiotika, dårlig hygiene og globaliseringens utfordringer. Verdens helseorganisasjon (WHO) etterlyser derfor omfattende tiltak for å bekjempe antibiotikaresistens. Den "tyske antibiotikaresistensstrategien" (DART 2020) har eksistert i Tyskland siden 2008, som inkluderer utvidelse av overvåkingssystemer og utdanning av befolkningen og medisinsk personell Medisinsk tidsskrift rapportert.

Et viktig aspekt ved DART 2020 er bevisstgjøring blant leger og fremme forskning på nye antibiotika. Utvikling av nye antibiotika er imidlertid fortsatt en kostbar og tidkrevende utfordring, noe som reduserer insentivet for farmasøytiske selskaper. Politikere etterlyser derfor mer intensive tiltak og en «One Health-tilnærming» for å bedre hygiene og helseforhold i dyrehold og dermed også bidra til å bekjempe resistens.

Kampen mot antibiotikaresistens krever både individuelt ansvar og statlig handling. Alle kan bidra til å bekjempe resistens ved å bruke antibiotika ansvarlig og opprettholde hygienestandarder. Utviklingen av antibiotika for å teste effektiviteten av antibiotika mot spesifikke bakterier er et annet viktig skritt for å bekjempe denne lumske pandemien.