Arktisk havis smelter: dramatiske alarmsignaler for fremtiden!

Arktisk havis smelter: dramatiske alarmsignaler for fremtiden!

En ny studie publisert 14. april i tidsskriftet Naturkommunikasjon publisert, belyser de komplekse transportmekanismene for næringsstoffer og forurensninger fra sibirske elver til Arktis. Ledet av University of Bristol har et internasjonalt forskerteam samlet inn innsikt fra den største arktiske ekspedisjonen, MOSAiC-ekspedisjonen. Forskningsfartøyet POLARSTERN drev i havisen i et helt år og ga verdifulle data om den transpolare driften, en viktig havstrøm i Polhavet som transporterer både ferskvann og terrestriske materialer.

Forskningen viser hvordan transpolar drift fungerer og hvilke faktorer, inkludert stigende temperaturer, påvirker spredningen av miljøgifter. Ifølge studien kommer stoffer fra sibirske elver inn i det sentrale Polhavet via transpolar drift og beveger seg videre inn i Nord-Atlanteren. Dette gjelder både naturlige stoffer som næringsstoffer og sporstoffer samt menneskeskapte miljøgifter, inkludert mikroplast og tungmetaller. Forskningen dokumenterer betydelige endringer i sammensetningen av sibirsk elvevann langs drivruten.

Havisens innflytelse på massetransport

Et sentralt funn i studien er sjøisens aktive rolle i omfordelingen av stoffer. Havisen absorberer materialer fra flere elver og spiller derfor en nøkkelrolle i transporten av næringsstoffer og forurensninger. Forskerteamet gjennomførte analyser av isotoper av oksygen, neodym og sjeldne jordarter i prøver av sjøvann, havis og snø, noe som gjorde at de kunne spore opprinnelsen til stoffene som transporteres i elvene.

Studien stiller også spørsmål ved den vanlige antakelsen om at transpolar drift er et stabilt "transportbånd" for elvevann. I stedet viser de nye funnene at driften er romlig og tidsmessig variabel. Disse observasjonene gir en unik helårsobservasjon som utvider forståelsen av havsystemet og har viktige implikasjoner for å forutsi endringer i arktisk massetransport.

Klimaendringer og deres konsekvenser

I sammenheng med dagens klimaendringer er det alarmerende at vinteren 2025 var usedvanlig varm i Arktis. Temperaturene nord for Grønland var rundt 10 grader over langtidsgjennomsnittet, noe som resulterte i betydelig redusert havisdannelse. Satellittdata viser at isarealet gikk ned til 12,6 millioner kvadratkilometer 13. april 2025. Dette er det minste området siden målingene startet for nesten 50 år siden og 5,4 prosent mindre enn gjennomsnittet fra 1981 til 2010, iht. NDR.

Klimaforsker Dirk Notz advarer om at Arktis går inn i smeltesesongen, som varer til september, med et tynt, sårbart isdekke. Forskning og observasjoner viser at global oppvarming er hovedfaktoren bak denne issmeltingen, som skjer fire ganger raskere i Arktis enn det globale gjennomsnittet. Siden den gang har forbrukstallene forverret seg dramatisk: Siden førindustriell tid har den arktiske isoverflaten mistet halvparten av volumet, fra i underkant av åtte millioner kvadratkilometer (1850-1900) til knapt fire millioner i dag.

IPCCs modellberegninger antyder at Arktis muligens til og med kan være isfritt ved midten av århundret dersom tilstrekkelig klimabeskyttelse ikke implementeres. Notz mener at vi må forvente den første stort sett isfrie sommeren i Arktis i løpet av de neste fem til 25 årene; selv om alle klimamålene nås, forventes en global oppvarming på 2,7 grader innen 2100.

Fortsatt nedgang av havis utgjør ikke bare økologisk risiko, men kan også gi økonomiske muligheter som økt kommersiell skipsfart. Samtidig utgjør den imidlertid en alvorlig trussel for dyreartene som lever der, spesielt isbjørn, og kan føre til at havnivået stiger med opptil én meter innen 2100 på grunn av den smeltende Grønlandsisen. Vi må raskt reagere på denne utviklingen for å bevare levekårene i Arktis.