Sannheten om høyt protein: sunt eller kaloririkt?
CAU Kiel undersøker hvordan proteinrike ferdigprodukter kan påvirke spiseatferd og øke kaloriinntaket.

Sannheten om høyt protein: sunt eller kaloririkt?
Flere og flere matvarer i supermarkedet er merket med "høyt protein", noe som gir forbrukerne inntrykk av at disse produktene er sunnere eller kan hjelpe dem å gå ned i vekt. Denne oppfatningen blir stilt spørsmål ved en aktuell studie fra Christian Albrechts University i Kiel (CAU). Forskning viser at proteinrike produkter også kan føre til økt energiinntak, om enn i svakere form. Professor Anja Bosy-Westphal, som var involvert i studien, understreker at høyt bearbeidet mat, selv om den inneholder ekstra protein, ofte fremmer for høyt kaloriinntak og ikke er universalmiddelet for et sunt kosthold.
Som en del av studien ble 21 unge voksne undersøkt i spesielle metabolske rom for å nøyaktig måle energiinntaket og -forbruket deres. Deltakerne fikk to forskjellige dietter som inneholdt høyt bearbeidet mat: den ene dietten inneholdt vanlige produkter, mens den andre var proteinrik. Resultatet viste at det daglige kaloriinntaket var omtrent 200 kilokalorier lavere og energiforbruket var omtrent 130 kilokalorier høyere på proteinrik diett. Likevel ble det registrert et kalorioverskudd på rundt 18 prosent med denne dietten, mot 32 prosent med normalversjonen.
Protein og dets innflytelse på sult
En av de viktigste aspektene ved studien er proteinets påvirkning på sultfølelsen. Protein får sulthormonet ghrelin til å avta mens metthetshormoner som peptid YY øker. Dette fører til at proteinrike produkter spises saktere, noe som gir kroppen nok tid til å oppfatte metthetssignaler. Bosy-Westphal understreker likevel at problemet ikke ligger i selve proteinet, men i typen mat som inntas.
Høyt bearbeidet mat inneholder mange kalorier per gram og er ofte designet for å konsumeres raskt, noe som oppmuntrer til overspising. I tillegg kan rundt halvparten av det daglige kaloriinntaket i Tyskland tilskrives slike matvarer. Forskning tyder på at "høyprotein"-etiketter kan villede forbrukere fordi proteinberiket ferdigmat fortsatt forblir høy i kalorier.
Dine proteinbehov og kilder
Proteinets betydning for helsen skal ikke undervurderes. Protein er en av de tre makronæringsstoffene kroppen vår trenger og spiller en avgjørende rolle i vekst og vedlikehold av muskelmasse, metthet og sårheling. Anbefalt proteininntak er 0,7-0,9 gram per kilo kroppsvekt per dag. For en voksen på 150 pund tilsvarer dette et daglig inntak på omtrent 105-135 gram protein.
Ulike faktorer, som alder, kjønn og aktivitetsnivå, påvirker individuelle proteinbehov. For å dekke dette kan ulike proteinrike matvarer integreres i kosten. Dette inkluderer:
- Fleisch und Geflügel
- Fisch und Meeresfrüchte
- Eier
- Milchprodukte
- Sojaprodukte
- Bohnen und Linsen
- Nüsse und Samen
Eksempler på næringsverdier for noen av disse matvarene inkluderer:
| Dagligvarer | Protein (i g) | Kalori |
|---|---|---|
| 100 g kyllingbryst | 32g | 158 |
| 100 g laks | 22g | 206 |
| 1 kopp gresk yoghurt | 16g | 95 |
For å øke proteininntaket kan forbrukerne også velge proteinrike snacks som kan inntas uten store forberedelser, eller velge proteinrike karbohydrater. Økende proteinporsjonsstørrelser ved måltider kan også bidra til å øke inntaket.
Oppsummert: Et balansert kosthold kan oppnås gjennom naturlige proteinkilder som belgfrukter, kvark, fisk eller yoghurt. Tilsetning av protein til bearbeidede produkter er ikke automatisk forbundet med et sunnere kosthold. Spesielt for den generelle befolkningen kan ekstra proteininntak ofte være unødvendig – med unntak av eldre mennesker eller de med visse helseutfordringer som kan ha nytte av proteinrike produkter.
Ytterligere informasjon om proteinrik mat og tips for å øke proteininntaket er tilgjengelig Ernæringsfysiolog i det virkelige liv tilgjengelig.