Fred og rettferdighet: Fra folkemord til forsoning i Rwanda!

Fred og rettferdighet: Fra folkemord til forsoning i Rwanda!

Et foredrag av Julia Viebach finner sted 25. juni 2025 kl. 19.15. i forelesningssalen til IMGWF/ZKFL i Lübeck. Temaet for arrangementet er: "Judging the Past: A Postcolonial Examination of Local Gacaca Courts in Rwanda." Arrangementet er en del av Studium Generale "Peace in Theory? Perspectives from Philosophy and Science" og belyser fredens betingelser og strukturer i samtiden. Arrangementet er organisert av Prof. Dr. Christina Schües, Prof. Dr. Cornelius Borck, Prof. Dr. Christoph Rehmann-Sutter og Dr. Birgit Stammberger. Det er gratis inngang og påmelding er ikke nødvendig.

I forbindelse med foredraget utfolder den komplekse historien til Rwanda seg, spesielt rollen til Gacaca-domstolene, som ble opprettet som svar på fortidens mørke kapitler. Disse domstolene dukket opp etter folkemordet i 1994 der nesten en million mennesker, for det meste tutsier, døde. Over 130 000 fanger ble holdt i overfylte fengsler på den tiden, noe som understreket behovet for en alternativ rettslig tilnærming. Gacaca-rettferdighet, avledet fra kinyarwanda-ordet for "gressplen" eller "eng", var ment å bidra til å gjenopprette sosial fred og fremme tillit i samfunnet.

Gacaca-domstolene: En forsoningsmekanisme

Gacaca-domstoler ble etablert i hele Rwanda fra 2002 og bemannet av lekdommere, hvorav mange var hutuer. Målet var å sikre rettsforfølgelse av alle folkemordsmistenkte og å hjelpe samfunnet med å komme seg etter fortidens forbrytelser. I rettssalene i Gacaca som ble holdt i lokalsamfunn, hadde gjerningsmennene muligheten til å inkriminere seg selv. Straffen varierte og varierte fra samfunnsstraff til 30 års fengsel.

Av nesten to millioner tiltalte ble rundt 65 prosent dømt. Kritikere, inkludert menneskerettighetsorganisasjoner, uttrykte imidlertid bekymring for overholdelse av internasjonale juridiske standarder. Feil domfellelse og utilstrekkelig vitnebeskyttelse ble identifisert som alvorlige mangler ved Gacaca-domstolene. Gerd Hankel, en ekspert på dette feltet, fremhever vanskelighetene forårsaket av den lange varigheten av saksbehandlingen og de komplekse sakene som hindret omfattende forsoning.

Kjønns og samfunnets rolle

Det som er spesielt bemerkelsesverdig er at 40 prosent av Gacaca-dommerne var kvinner. Deres engasjement i saksbehandlingen viser potensialet for inkluderende rettferdighet som er nødvendig for å styrke samfunnsmessig sammenheng. Phil Clark attesterer at Gacaca-domstolene ga folk muligheten til å dele sine historier og dermed bidro til politisk debatt. Likevel er spørsmålet om den fremtidige innvirkningen av Gacaca-rettferdighet på det rwandiske samfunnet fortsatt åpent.

Den vitenskapelige diskusjonen om disse temaene støttes av forskningsprosjekter som det ved Universitetet i Erfurt. Dette prosjektet tar sikte på å undersøke postkoloniale hierarkier i nåværende konfliktdynamikk og belyse implikasjonene for bærekraftig konflikttransformasjon i fremtiden. Integrering av historiske og postkoloniale perspektiver i freds- og konfliktforskning er av sentral betydning. En tverrfaglig tilnærming som inkluderer sosiologi, kultur- og litteraturvitenskap samt historie skal bidra til å finne nye måter å håndtere konflikter på.

Oppsummert vil Julia Viebachs arrangement som en del av Studium Generale bidra til å sette fokus på de komplekse aspektene ved Gacaca-rettferdighet og gi rom for diskusjoner om utfordringene og mulighetene for fred og forsoning i en postkolonial verden.