Kiel-konferansen 2025: Forskere diskuterer endringer og utfordringer

Kiel-konferansen 2025: Forskere diskuterer endringer og utfordringer

Fra mandag 24. mars vil den internasjonale "Kiel Conference 2025" finne sted ved Christian Albrechts University of Kiel (CAU). Mer enn 350 forskere og studenter fra ulike vitenskapelige områder vil delta på denne viktige konferansen. Konferansen er dedikert til temaet "Størrelser på sosial, økologisk og kulturell endring i tidligere samfunn" og har som mål å diskutere og presentere aktuelle forskningsresultater om sosiale endringer og miljøtilpasninger. Konferansepresident er prof. Dr. Johannes Müller fra Institutt for forhistorie og protohistorie ved CAU.

Konferanseprogrammet dekker en rekke temaområder som klimaendringer, sosiale endringer, identiteter, migrasjon, arkeologiske metoder, digitale innovasjoner og maritim og landskapsarkeologi. Et spesielt høydepunkt er rundebordet om temaet «Sexism in Archaeology», som støttes av en tilhørende utstilling fra Archéo-Éthique-organisasjonen. I tillegg vil en andre utstilling med tittelen "Everything remains different" presentere resultatene av åtte års forskningsarbeid i Collaborative Research Center 1266. Konferansen vil også inkludere en spesiell sesjon for studenter for å promotere unge forskere.

Utdeling av Johanna Mestorf-prisen

Et annet viktig aspekt ved Kielkonferansen er utdelingen av Johanna Mestorf-prisen. Denne prisen deles ut for fremragende avhandlinger innen sosioøkologisk forskning og er bevilget med 3000 euro. Johanna Mestorf var en pioner innen sitt felt og den første kvinnelige museumsdirektøren og en av de første kvinnelige professorene i Tyskland. Denne prisen bidrar til å anerkjenne innovative forskningstilnærminger og vitenskapelig fortreffelighet.

Kiel-konferansen er en av de største vitenskapelige begivenhetene i det tysktalende området som omhandler miljømessige og sosiale forbindelser i fortiden. Konferansen arrangeres av Collaborative Research Center 1266 og Cluster of Excellence ROOTS som en del av Johanna Mestorf Academy ved CAU.

Vitenskapelig diskurskultur og tillit

I en bredere sammenheng er den vitenskapelige diskurskulturen i Tyskland preget av betydelig sosial tillit. I følge nåværende undersøkelser stoler 62% av tyskerne "fullstendig" på betydningen og gyldigheten av vitenskapelige funn. I tillegg mener 69 % av de spurte at politiske beslutninger bør baseres på vitenskapelig kunnskap. Universitetsprofessorer nyter høy tillit, mens politikere og journalister får betydelig mindre tillit.

Vitenskapen i Tyskland forblir relativt uavhengig, noe som fører til dette høye nivået av tillit. Landet har en topplassering i Academic Freedom Index (AFI), som sammenligner akademisk frihet i rundt 180 land. Likevel er det en offentlig debatt om mulige trusler mot akademisk frihet, som er synlig i oppfordringer om forbud, oppfordringer til boikott og trusler mot forskere. Politisk korrekthet og trigger advarsler er aspekter som oppfattes som potensielle trusler mot forskernes autonomi.

Vitenskapelig frihet er forankret i artikkel 5 paragraf 3 i grunnloven og anses som avgjørende for å finne sannheten i vitenskapen. Vitenskapelige diskurser er preget av prinsipper som universalisme, uinteresserthet og organisert skepsis. Forskere er pålagt å legge personlige preferanser og politiske lidenskaper til side i sin diskurs for å sikre konstruktiv debatt.

Med tanke på den kommende Kiel-konferansen er det klart at både vitenskapelig dialog og sosial aksept av vitenskapelige funn er av sentral betydning for effektivt å møte utfordringene med sosial og økologisk endring. For ytterligere informasjon om konferansen og den vitenskapelige diskurskulturen, se rapporteringen av uni-kiel.de, tu-darmstadt.de og bpb.de henvist.