Klimaforskere under press: Hvordan klimaendringer påvirker psyken!

Klimaforskere under press: Hvordan klimaendringer påvirker psyken!

Det psykologiske stresset som klimaforskere opplever på grunn av virkningene av klimaendringer, er et presserende spørsmål som i økende grad kommer til offentlig bevissthet. uni-kiel.de rapporterer at mange forskere er frustrerte mellom sine vitenskapelige funn og den ofte utilstrekkelige politiske handlingen. Denne diskrepansen kan føre til følelser av maktesløshet og fortvilelse, spesielt hvis ens forskning ikke resulterer i umiddelbar politisk handling.

Postdoktor Anna Lena Bercht fra Christian Albrechts University i Kiel fokuserer på de psykologiske konsekvensene for forskere i sin kommentar i fagbladet «Nature Climate Change». Hun rapporterer om de følelsesmessige utfordringene for forskere som opplever klimakrisens direkte innvirkning på sitt arbeidsfelt. Følelser som frykt, tristhet og bekymring er vanlige, men mange kvier seg for å uttrykke dem åpent. Bercht kritiserer at mange av hennes kolleger blir alene om å håndtere disse byrdene, noe som kan føre til at de trekker seg fra klimaforskningen.

Emosjonell motstand og støtte

For å støtte klimaforskernes emosjonelle motstandskraft, foreslår Bercht å ta strukturelle tiltak. Disse kan inkludere sterkere nettverksbygging, workshops, peer mentoring programmer og peer supervision. Læreplaner og videre opplæringskurs vil også være nyttige for å fremme ferdigheter i å håndtere følelsesmessig stress. Bercht har selv opplevd følelsesmessige utfordringer i sin forskning, blant annet med lofotfiskerne i Norge, som er truet av klimaendringer. Hennes kollega Verena Sandner Le Gall studerer urbefolkningen Guna-samfunnet i Panama, som blir tvunget til å forlate hjemlandet på grunn av konstant flom.

Byrdene forårsaket av klimaendringer påvirker ikke bare forskere, men også allmennheten. I følge det Det føderale miljødepartementet Klimaendringer utløser også frykt, hjelpeløshet og bekymringer blant befolkningen. Begreper som "øko-angst" og "øko-sorg" beskriver disse emosjonelle reaksjonene, som kan oppstå som både passende svar på klimakrisen og overdrevne emosjonelle reaksjoner. Sterke følelsesmessige reaksjoner inkluderer unngåelsesatferd, handlingslammelse og søvnforstyrrelser.

Psykisk helse i sammenheng med miljøendringer

De Det føderale miljøbyrået bemerker at klimaendringer ikke bare har direkte psykologiske konsekvenser, ofte et resultat av naturkatastrofer eller ekstreme værhendelser, men at langsiktige endringer som langvarig tørke også kan forårsake psykisk stress. Forskningen tar sikte på å identifisere risikogrupper som er spesielt hardt rammet.

Mens stigende temperaturer og ekstreme naturhendelser som orkanen Katrina i 2005 kan føre til en økning i PTSD-symptomer og angst, beskriver fenomenet "solastalgi" følelsen av tap og følelsesmessig nød forårsaket av endringer i kjent boareal. Det føderale miljødepartementet understreker også at individuell og politisk handling mot klimaendringer er nødvendig for å minimere negative psykologiske effekter.