Revolusjon i laboratoriet: Forskere utvikler naturtro, syntetisk vev!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Et internasjonalt forskerteam fra Kiel University utvikler syntetisk vev for å etterligne levende celler, publisert i Nature Communications.

Ein internationales Forschungsteam der Uni Kiel entwickelt synthetisches Gewebe zur Nachahmung lebender Zellen, veröffentlicht in Nature Communications.
Et internasjonalt forskerteam fra Kiel University utvikler syntetisk vev for å etterligne levende celler, publisert i Nature Communications.

Revolusjon i laboratoriet: Forskere utvikler naturtro, syntetisk vev!

Et internasjonalt forskerteam har utviklet et bemerkelsesverdig syntetisk stoff som er både stabilt og flytende. Denne innovative oppfinnelsen, publisert 27. februar 2025 i magasinet Naturkommunikasjon ble publisert ble utført under ledelse av Christian Albrechts University of Kiel (CAU). Det syntetiske vevet består av millioner av syntetiske celler, hvor de grunnleggende byggesteinene er vanndråper omgitt av et dobbelt lag med lipider.

Forskerne har laget rudimentære cellenettverk som har mange egenskaper som ligner på levende biologisk vev. Disse "cellene" er omtrent 30 tusendeler av en millimeter i størrelse og viser mekaniske egenskaper som minner om levende celler. Molekylære motorer påfører krefter på membranen ved å etterligne en fysiologisk prosess som skjer i naturlige celler. Denne eksperimentelle mimikken minner om kreftene som flagellen til svømmebakterier kan utøve for å flytte cellene innenfor de syntetiske strukturene.

Innovasjoner innen membranforskning

Det syntetiske vevet kan spille en viktig rolle i å studere naturlige cellenettverk. Planen er å integrere proteiner i membranene for å generere elektriske potensialer. Denne forskningen kan ha langsiktige anvendelser, spesielt innen det medisinske feltet. Mulige fremtidige bruksområder inkluderer å dekke medisinske implantater med det kunstige vevet for å hjelpe til med helingsprosessen. Det er også betraktninger om hvordan disse membranene kan forsynes med protein- eller karbohydratforbindelser for å simulere kroppens egne strukturer til immunsystemet.

Som det fremgår av den historiske konteksten til membranforskning, beskrev viktige forskere som Evert Gorter og F. Grendel det grunnleggende som førte til Gorter-Grendel-modellen av cellemembranen. Forskningen deres på 1920-tallet ga avgjørende innsikt i lipid-dobbeltlaget, som holdes sammen av hydrofobe interaksjoner. Både naturlige og syntetiske membraner har forskjeller i kompleksitet og funksjonalitet. Mens biomembraner består av en rekke lipider, proteiner og karbohydrater, er syntetiske lipid-dobbeltlag ofte enklere i struktur og optimert for spesifikke bruksområder, for eksempel i medikamentlevering eller som modeller i forskning.

Fremtidsutsikter for syntetisk stoff

Den nye utviklingen viser ikke bare potensialet for at nevrale implantater kan erstatte defekte nerveceller, men også mulighetene for bruk i regenerativ medisin. Syntetiske systemer gir noen fordeler, men deres funksjonalitet og dynamikk er mindre tilpasningsdyktige enn naturlige biomembraner. Disse forskjellene skyldes måten de dannes på og deres interaksjoner med omgivelsene.

Oppsummert, fremskritt innen syntetisk vevsforskning kaster ikke bare lys over membranbiologi, men åpner også lovende perspektiver for fremtidige anvendelser innen medisin og bioteknologi. Mens studier av ledende forskere som Gorter og Grendel la grunnlaget, har det nåværende teamet ved Kiel University tatt membranforskningen til neste nivå og skapt imponerende muligheter for videre utforskning av biologiske systemer.