Campus Pride Week: Queer-arkiv synliggjør mangfold!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

2. juni 2025 finner Campus Pride Week og summaery2025 sted på Weimar universitetsbibliotek, med fokus på queer kunst.

Am 2. Juni 2025 findet an der Universitätsbibliothek Weimar die Campus Pride Week und summaery2025 statt, mit einem Fokus auf queere Kunst.
2. juni 2025 finner Campus Pride Week og summaery2025 sted på Weimar universitetsbibliotek, med fokus på queer kunst.

Campus Pride Week: Queer-arkiv synliggjør mangfold!

Som en del av Campus Pride Week og summaery2025-arrangementet pågår et nyskapende prosjekt ved Weimar universitetsbibliotek som er dedikert til å synliggjøre queer kunnskap og personlige erfaringer. I denne sammenhengen opprettes et flyktig skeivt arkiv i spesialistkurset «Queering Spaces», som har som mål å løse opp kjente kategorier og gi en invitasjon til å «cruise» biblioteksamlingen. Initiativet ble lansert basert på teorien til José Esteban Muñoz, spesielt kjernepunktet "Ephemera as Evidence". Essensen av Muñozs arbeid brukes til å belyse sammenhengen mellom kunst, skeivhet og sosiale idealer.

Biblioteket inviterer kunstnere til å sende inn sine bidrag i gjennomsiktige akrylbokser. Disse verkene er ment å etablere en forbindelse til nabobøker, våre egne skeive minner og perspektiver. For å oppfylle materielle krav er bidragene bibliotekklassifisert og må ikke inneholde væske eller organiske stoffer. Maksimal størrelse på de innsendte verkene er 32 × 24 × 10 cm. Fristen for innlevering er torsdag 12. juni 2025.

José Esteban Muñoz og ephemeraen

José Esteban Muñoz var ikke bare en innflytelsesrik kritiker av moderne mainstream homo- og lesbisk politikk, men også en tankeleder innen queer-teori. Han hevdet at gjeldende politiske mål, som likestilling i ekteskap, ikke på tilfredsstillende måte imøtekommer de bredere behovene til det skeive samfunnet. Muñoz så queerness som noe som «ikke er her ennå» og var enig i behovet for å vurdere queer-estetikk som en måte å forme alternative sosiale relasjoner. Denne tenkningen var en sentral innflytelse på det nåværende prosjektet i Weimar, da den fremhever viktigheten av midlertidige kunstverk og deres evne til å sette spor.

Hans konsepter om "disidentifiserende forestillinger" gjør det mulig for marginaliserte mennesker å artikulere sine egne kulturelle sannheter mens de motsetter seg dominerende ideologier. Muñozs teori om queer fremtid antyder at disse midlertidige representasjonene skaper en visjon for fremtiden som lar minoritetssubjekter orientere seg og representere seg selv i en verden preget av dominans.

Koble sammen teori og praksis

Årets satsing i Weimar bygger på dette teoretiske grunnlaget ved å invitere folk til å bruke kunst som et middel til å reflektere over skeive identitetsdannende opplevelser. Muñozs innflytelse er merkbar, ikke minst fordi arbeidet hans også tar for seg temaer som utopi i queer kunst og følelsen av tilhørighet. Hans undersøkelser av sosial symbolikk i estetiske prosesser åpner for et nytt perspektiv på skapelsen av fellesskap som beveger seg utenfor hegemoniske normer.

I tillegg omfatter Muñozs arbeid ulike kulturelle aspekter, alt fra Black Atlantic-teori til mer radikale ytelsestilnærminger, noe som gjør det til et verdifullt grunnlag for det planlagte arkivet i Weimar. Muñozs engasjement for synligheten og overlevelsen til det skeive samfunnet, spesielt fargede, gjenspeiles i denne bestrebelsen.

Denne begivenheten forventes å gi en plattform for å fremme queer-vennlige diskurser og skape et dynamisk arkiv som inneholder ikke bare kunst, men også historiene og minnene til individer som ofte dveler i samfunnets skygger. Dermed blir det flyktige skeive arkivet ikke bare sett på som et rom for aktuelle uttrykk, men også som et bidrag til den mer langsiktige diskusjonen om identitet, tilhørighet og kunstens makt i kampen mot diskriminering.