Feiring av verdens interferometridag: Teknologi som skapte historie!

Feiring av verdens interferometridag: Teknologi som skapte historie!

World Interferometry Day vil bli feiret 7. april 2025. Denne dagen hedrer en teknologi som ble introdusert for 140 år siden av Albert A. Michelson med sitt berømte eksperiment. Arrangementet feirer revolusjonen innen måleteknologi, med applikasjoner som er viktige både innen presisjonsteknikk og gravitasjonsforskning. Forberedelsene til denne viktige begivenheten utføres gjennom en rekke arrangementer som finner sted på Det tekniske universitetet i Ilmenau finne sted, støttet.

Arrangementet inkluderer forelesninger, levende eksperimenter der deltakerne kan delta aktivt, samt laboratorieomvisninger og utstilling av hologrammer. Et annet høydepunkt vil være lasershowet, som starter klokken 21.30. og vil bli beriket av laserharpen. Ditt fysiske velvære er også ivaretatt, da mat og drikke står bc studentkafé for. Det er gratis adgang til alle aktivitetene.

Michelson interferometer

Michelson-interferometeret, oppfunnet av Albert A. Michelson (1852–1931), er et grunnleggende instrument innen optikk. Den produserer interferenskanter ved å dele en lysstråle i to deler og bringe dem sammen igjen ved hjelp av forskjellige optiske baner. En grunnleggende forståelse av hvordan det fungerer er viktig: Interferometeret bruker en halvsølv speiloverflate for å dele lyset, hvor den ene delen blir reflektert og den andre delen blir overført. Den reflekterte strålen treffer et bevegelig speil, mens den utsendte strålen reflekteres av et stasjonært speil og går tilbake.

Begge lysstrålene er koherente og forstyrrer fordi de opprinnelig kommer fra samme punkt. En kompensatorplate sørger for at begge bjelkene passerer gjennom samme glasstykkelse. Forskjellen i optiske baner er beskrevet av ligningen \(2d_1 – 2d_2\). Konstruktiv interferens oppstår når veiforskjellen er et heltallsmultippel av bølgelengden \(m\lambda_0\), noe som resulterer i lyse frynser. Bevegelsen av et speil med \(M_1\) med en halv lysbølgelengdeverdi (\(\Delta d = \lambda_0/2\)) kan forårsake en bevegelse av de tilstøtende frynsene.

Viktigheten av interferometeret

Michelson-interferometeret er ikke bare et læremiddel; det har også betydelige implikasjoner for definisjonen av standardmåleren, som tidligere ble etablert ved å forskyve et speil tilsvarende 1 650 763,73 bølgelengder av krypton-86-lys. I tillegg kan lysbrytningsindeksen til en gass måles ved å observere de forskjøvne frynsene i et glasskammer. Når en gass ble introdusert i et opprinnelig tomt kammer, ble 122 frynser observert som passerte en referanselinje.

Ved å beregne forskjellene mellom antall bølgelengder i vakuum og i gass, resulterer et differensiert syn på brytningsindeksen. Interferometriske målinger krever presise teknikker fordi brytningsindeksene til gasser er nær vakuum og sensitive målinger ofte er nødvendige. Disse teknologiene er ikke bare viktige for vitenskapen, men gjør også Interferometry Day til en festlig anledning.

Ytterligere informasjon om arrangementene som markerer World Interferometry Day 2025 er tilgjengelig på nettstedet til Ilmenau University of Technology. Arrangementet gir både en mulighet til å lære og feire en essensiell teknologi i moderne fysikk. Besøkende er hjertelig invitert til å oppleve den fascinerende verdenen av interferometri på nært hold.