Gotha diskuterer kartografiens historie: en kveld full av øl og kunnskap!
18. juni 2025 skal Anna-Maria Hünnes diskutere kartografi og fritidsatferd på 1800-tallet i Gotha. Gratis inngang.

Gotha diskuterer kartografiens historie: en kveld full av øl og kunnskap!
Gotha Research Library ved Universitetet i Erfurt vil tilby et spennende arrangement i serien "Perthes in Conversation" onsdag 18. juni. I denne sammenheng har Anna-Maria Hünnes fra Frankfurt a.M. vil holde et foredrag med tittelen «Cartographers in Bars – The Justus Perthes Gotha Publishing House and the Natural Science Association 1875–1920». Arrangementet begynner klokken 18.15. i forfedresalen til Perthes Forum i Gotha, og det er gratis inngang. Dette er en flott mulighet til å lære mer om forbindelsene mellom forlaget og de sosiale aktivitetene til kartografene i Gotha.
De ansatte i Justus Perthes forlag var ikke bare knyttet gjennom sitt arbeid på forlaget, men var også involvert i ulike Gotha-klubber. Disse omfattet blant annet skytterlag, oldtidsklubber og sangforeninger, samt politiske foreninger. Det som er spesielt bemerkelsesverdig er at mange av kartografene var medlemmer av byens Naturvitenskapelige Selskap, hvor det ble holdt ukentlige møter i vertshus. På disse sosiale sammenkomstene ble ikke bare teorier om verdens opprinnelse diskutert, men også vitenskapelige publikasjoner ble diskutert – ofte akkompagnert av øl og sang.
Et blikk på fritidsatferd på 1800-tallet
Foredraget skal gi innsikt i fritidsatferd i Gotha på 1800-tallet og belyse rollene til ulike mennesker i kartografi. Hermann Habenicht, en kartograf som jobbet ved Perthes Verlag fra 1859 til 1914, hadde en rekke interesser i tillegg til sin profesjonelle aktivitet. Serien «Perthes in Conversation» gir jevnlig informasjon om utviklingen av Perthes-samlingen og bibliotekets aktuelle prosjekter. Disse arrangementene støttes aktivt av Forskningsbibliotekets Venner Gotha e.V.
Perthes-samlingen er spesielt bemerkelsesverdig og ble anskaffet i 2003 med støtte fra kulturstiftelsen i delstatene Thüringen. Dette kjøpet avsluttet en ti år lang kamp om fremtiden til samlingene til forlaget Justus Perthes, som ble grunnlagt i Gotha i 1785 og ble den globale markedslederen for kart og atlas på 1800- og 1900-tallet. Forlaget måtte eksproprieres i 1952 etter press fra SED-diktaturet, noe som førte til at Joachim Perthes og hans familie flyttet til Forbundsrepublikken Tyskland.
Arven etter Justus Perthes
Etter å ha flyktet fra DDR, grunnla Joachim Perthes og hans sønn «Justus Perthes' Geographical Publishing Company Darmstadt» i 1953. Gotha-morselskapet ble ekspropriert uten kompensasjon og drev fra 1955 som «VEB Hermann Haack Geographic-Cartographic Anstalt Gotha». Denne VEB var den eneste kommersielle produsenten av kort i DDR og eksporterte til sosialistiske land. Etter Berlinmurens fall ble hovedforlaget Gotha reprivatisert i 1992. I 2016 ble Gotha-avdelingen til Klett Verlag flyttet til Leipzig, noe som markerte slutten på kortproduksjonen i Gotha.
Perthes-samlingen inkluderer et imponerende forlagsbibliotek med 120 000 bind, en kartsamling med 180 000 ark og et omfattende firma- og familiearkiv på 800 meter. Denne samlingen representerer det eneste bevarte arkivet til en moderne kartutgiver i Europa og ble overlevert til Gotha Research Library. Samlingen er nå tilgjengelig for internasjonal forskning og publikum.
Perthes Forum, hvor samlingene oppbevares i klimakontrollert lager, gir tilgang til historisk materiale av stor betydning for kartografiforståelsen. Gitt den historiske dybden og begynnelsen av kartografi, som er forankret i tidlig historie, er aktivt engasjement i samlingen desto viktigere. Fra de eldste kjente kartene og deres utvikling gjennom århundrer til moderne kartografisk praksis som påvirket av arbeidet til Justus Perthes, gir kartografiens historie en omfattende kontekst for dagens praksis.
Oppsummert vil arrangementet 18. juni 2025 ikke bare kaste lys over forlagets omfattende historie, men også vise de kulturelle og vitenskapelige sammenhengene som har formet Gothas kartografiske arv. Interessen for slike emner er fortsatt tydelig ettersom vi anerkjenner den avgjørende rollen som kart og kartografer har spilt for å forstå vår verden.