Atomreaktorteknologi: mulighet eller risiko for energiomstillingen?

Atomreaktorteknologi: mulighet eller risiko for energiomstillingen?

Fredag ​​17. oktober 2025 inviterer det tekniske universitetet i Ilmenau til et foredrag om kjernereaktorteknologi. Foredragsholder Sebastian Hübner vil snakke om industriell bruk av kjernefysisk fisjon klokken 15.00. i Faraday-forelesningssalen i Weimarer Straße 32. Inngang er 5 euro og forelesningen foregår som en del av TU Ilmenau Citizens Campus.

Hübner, som studerte maskinteknikk ved det tekniske universitetet i Dresden, er forskningsassistent ved professoratet for hydrogen og kjernekraftteknologi. I sitt foredrag vil han forklare de fysiske og tekniske grunnprinsippene for kjernefysisk teknologi samt etablerte og moderne reaktorkonsepter. Målet er å gi lytterne faktabasert kunnskap slik at de kan delta i diskusjoner om mulighetene og risikoene ved kjernekraft. Hübner har for tiden også stillingen som foredragsholder for visepresidenten for studier og undervisning ved TU Ilmenau og er stedfortreder kontaktperson for Ilmenau regionale gruppe av ingeniører uten grenser.

Globale trender innen kjernekraft

Global interesse for atomkraft øker, spesielt ettersom energibehovet vokser gjennom teknologier som kunstig intelligens. I mange land som tidligere var skeptiske til kjernekraft, arbeides det nå med å integrere denne teknologien. Rapportene til Capital Group Ifølge dem kan kjernekraft bidra til å øke elektrisitetsproduksjonen og støtte dekarboniseringsmålene.

IEA spår at andelen kjernekraft kan holde seg stabil på nesten 10 % frem til 2050. I industrialiserte land er denne andelen allerede nesten 20 %. Mens sikkerhetsbekymringer etter atomulykken i Fukushima i 2011 har gjort noen land nølende, har geopolitisk utvikling som Russlands invasjon av Ukraina økt interessen for diversifisert og sikker energiforsyning i Europa.

Innovasjoner innen kjernefysisk reaktorteknologi

De neste generasjonene med reaktorer, såkalte Generation IV-reaktorer, gir lovende fordeler når det gjelder sikkerhet, effektivitet og avfallsreduksjon. Høyt Atomforum Disse reaktorene er preget av innovative design og passive sikkerhetssystemer. De kan brukes til å generere elektrisitet så vel som til å gi industriell prosessvarme.

Med fleksible bruksmuligheter og markedsberedskap rettet mot 2030-tallet, inkluderer konseptet seks forskjellige reaktortyper, som natriumkjølte hurtigreaktorer og smeltet saltreaktorer. Disse reaktorene gir forbedrede fordeler, inkludert betydelige økninger i drivstoffutnyttelseseffektiviteten og muligheten til å bruke eksisterende kjernefysisk avfall som brensel.

Fremskritt innen kjernefysisk reaktorteknologi er også et resultat av behovet for bærekraftig å dekke globale energibehov. Spesielt er teknologier for å forbedre energieffektiviteten og øke basislastforsyningen gjennom koordinerte tilnærminger med fornybare energikilder i fokus for forskning og utvikling.

Diskusjonen om kjernekraft er fortsatt kompleks, men dagens utvikling viser at innovative reaktorsystemer og en revurdering av kjernekraft kan spille en nøkkelrolle i fremtidige energistrategier.