Baden-Württemberg: Ny dobbel mastergrad for undervisning starter i 2024!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Universitetet i Stuttgart vil fra vintersemesteret 2024/2025 tilby en dobbel mastergrad i yrkesfaglig undervisning, spesielt for ingeniører innen elektro- og informasjonsteknologi. Søknadsfristen er 31. mai 2025.

Die Universität Stuttgart bietet ab Wintersemester 2024/2025 einen dualen Master für Berufliches Lehramt an, speziell für Ingenieur*innen in Elektro- und Informationstechnik. Bewerbungsfrist endet am 31. Mai 2025.
Universitetet i Stuttgart vil fra vintersemesteret 2024/2025 tilby en dobbel mastergrad i yrkesfaglig undervisning, spesielt for ingeniører innen elektro- og informasjonsteknologi. Søknadsfristen er 31. mai 2025.

Baden-Württemberg: Ny dobbel mastergrad for undervisning starter i 2024!

I et banebrytende skritt introduserer Baden-Württemberg doble undervisningsrelaterte masterprogrammer i elektroteknikk og informatikk i vintersemesteret 2024/2025. Modelleksperimentet, som foregår ved Universitetet i Stuttgart, i Freiburg og Karlsruhe, er rettet mot kandidater fra relevante bachelorstudier uten undervisningsrelaterte elementer. Spesielt bemerkelsesverdig er mastergradsprogrammet "Vocational Teaching - Dual" ved Universitetet i Stuttgart, som appellerer til ingeniører med grader i elektro- og informasjonsteknologi samt informatikk. Dette initiativet har som mål å effektivisere lærerutdanningen ved å integrere teori og praksis uni-stuttgart.de rapportert.

Selve masterstudiet er preget av tett samarbeid med seminaret for opplæring og videreutdanning av lærere i Stuttgart. Dette samarbeidet er vesentlig fordi studiene skjer innenfor rammen av et offentlig opplæringsforhold, som inkluderer økonomisk godtgjørelse fra første semester og utover. Etter fullført mastergrad er det en forkortet forberedelsestjeneste på kun ett år for å oppnå kvalifikasjonene til skoletjeneste. Søknadsfristen går ut 31. mai 2025, noe som gir et klart perspektiv for interesserte.

Studieinnhold og fagområder

Masterstudiet har en normert studietid på fire semestre og integrerer både klassiske forberedende tjenester og praksisnære komponenter. Praksisopplæringen gjennomføres i samarbeid med skoler og opplæringsmyndigheten. Studentene kan velge mellom ulike disipliner, med fagdisiplinene spesielt inkludert elektroteknikk og informasjonsteknologi samt matematikk, som beskrevet av Studium-in-bw.de er forklart.

  • Lehramt Sekundarstufe I – Dualer Master of Education
  • Lehramt Gymnasium – Dualer Master of Education
  • Berufliches Lehramt – Dualer Master of Education

Valget av fag er identisk: Elevene kan velge fysikk eller informatikk som førstefag, mens matematikk tilbys som andrefag. Dette understreker målet om å kombinere tekniske ferdigheter med pedagogiske ferdigheter.

Kritikk og utfordringer

Til tross for de positive tilnærmingene, ses også den doble lærerutdanningen kritisk. Den stående vitenskapelige kommisjonen (SWK) uttrykker bekymring for at studenter potensielt kan bli fristet til å undervise selvstendig før de tilegner seg nødvendige ferdigheter. En rapport understreker viktigheten av solid teknisk kunnskap for å utvikle faglige ferdigheter. Felicitas Thiel, medformann i SWK, advarer spesielt mot å støtte dobbeltstudenter på skoler der bare en liten andel av lærerne har grunnutdanning, noe som kan sette kvaliteten på opplæringen i fare deutsches-schulportal.de.

Noen foreninger, inkludert den tyske foreningen for filologer, kritiserer integreringen av praksisoppholdet i studieløpet og støtter den velprøvde to-fase karakteren til lærerutdanning. Det er stemmer som tar til orde for en endring mellom teori og praksis fra tredje semester og utover. Education and Science Union (GEW) på sin side støtter modellprøvene og krever at kvalifikasjonene skal være likeverdige med tidligere fastsatte kvalifikasjoner ved 2. statsprøve.

Samlet sett viser innføringen av doble studieprogram i undervisningen ønsket om å gi innovativ og praktisk opplæring som svar på lærermangelen og kravene i det moderne utdanningslandskapet. Spørsmålet gjenstår imidlertid om implementeringen av slike konsepter vil oppnå de ønskede effektene samtidig som den faglige standarden opprettholdes.