Suche
Mein Konto
Digitalisering av humaniora: transformasjon eller illusjon?
Hengstberger-symposiet finner sted ved Universitetet i Heidelberg 12. og 13. juni 2025, som vil ta for seg digitaliseringens innflytelse på humaniora.
Digitalisering av humaniora: transformasjon eller illusjon?
10. juni 2025 står Heidelberg Universitetet foran en viktig konferanse: Dette Hengstberger Symposium finner sted 12. og 13. juni og vil omhandle digitaliseringens påvirkning på humaniora og endringen innen digital humaniora. Forskere fra ulike disipliner som teologi, filosofi, litteraturvitenskap, historie og informatikk vil delta på denne engelskspråklige konferansen.
Konferansen arrangeres av Dr. Natalie Rauscher og Dr. Christopher Nunn, to vinnere av Hengstbergerprisen 2024. Prisen deles ut årlig til tre unge forskere eller team av forskere fra Heidelberg University og gis med 12 500 euro hver. De to arrangørene vil ta med seg sin ekspertise til diskusjonen om humanioras digitale transformasjon, med særlig vekt på mangfoldet av disipliner innen digital humaniora. Temaene inkluderer også integrering av kunsthistorie og filmvitenskap i digital humaniora.
Diskusjon om utfordringer og muligheter
Et sentralt punkt på konferansen vil være den kritiske undersøkelsen av de mulige negative sidene ved digital humaniora. Deltakerne vil diskutere hvordan ugjennomsiktige arbeidsstrukturer og det økologiske fotavtrykket til digitale verktøy kan påvirke disipliner. Tittelen på symposiet er: "Disciplinary Transformations? Humanities Impact on Reshaping the Digital Humanities" og er ment å stimulere til utveksling om dagens utvikling.
Digital humaniora, et felt som kombinerer humaniora og informatikk, har blitt stadig viktigere de siste årene. I følge det Det føderale departementet for forskning, teknologi og rom (BMFTR) Tverrfaglige forskningsprosjekter på dette området har vært finansiert siden juli 2019. Målet er å ta opp forskningsspørsmål innen humaniora ved bruk av digitale metoder, inkludert ikke-tekstfokuserte og multimodale kilder.
Aktuelle forskningsprosjekter innen digital humaniora
Siden januar 2021 har totalt tretten samarbeidsprosjekter mottatt økonomisk støtte innen ulike humanistiske fag. Noen av disse prosjektene er:
- HistKI: Unterstützung und Modellierung von Bildquellenrecherche durch KI.
- ClaReNet: Klassifikation von keltischen Münzprägungen.
- ChronBMM: Entwicklung einer Methode zur Datierung vedischer Texte.
- Diskos: Analyse multimodaler Quellenkorpora der Musik.
- eTaRDiS: Virtual Reality zur Erkundung historischer Ereignisse.
- D-WISE: Digitale Verfahren für die diskursanalytische Forschung.
- textklang: Untersuchung von Lyrik unter Nutzung eines Mixed-Methods-Ansatzes.
- Φως 4D: Tageslichtanalyse in antiken Häusern.
- DAVIF: Rolle von Frauen in der Filmgeschichte durch digitale Technologien.
- Exzerpt-Portal: Digitale Edition von Exzerpten.
- InsightsNet: Meta-Methodik zur Analyse multimodaler digitaler Objekte.
- ModelSEN: Modellierung historischer Erkenntnisprozesse.
- MPJ: Verbesserung der empirischen Grundlagen über prähistorisches Jagdverhalten.
Transformasjonen gjennom digitale metoder har ikke bare innvirkning på humanioras prosesser og objekter, men også på disiplinenes selvbilde. Dette er tydelig i den økende diskusjonen om «slutten på teorien» og erstatning av tolkning med dataanalyse. Denne utviklingen krever en omfattende vurdering av omfanget og begrensningene til den digitale humaniora, spesielt med hensyn til spesifikk forskningspraksis.
Hengstbergersymposiet vil absolutt være et viktig bidrag til å reflektere rundt disse temaene og fremme en verdifull utveksling mellom forskere innen digital humaniora. De ZfdG fremhever at fagstrukturer og fagforeninger har vært i stand til å få til en konsolidering av sektoren de siste årene.