EU planlegger AI-gigafabrikker: milliarder i investeringer for fremtiden!

EU planlegger AI-gigafabrikker: milliarder i investeringer for fremtiden!

Den europeiske union konkretiserer sine ambisjoner om å utvikle Europa til et ledende sted for kunstig intelligens (AI). Som en del av dette prosjektet planlegger EU å sette opp såkalte «gigafabrikker» som vil tilby enorm kapasitet til å utvikle, trene og integrere neste generasjons AI-modeller i applikasjoner. Som universitetet i Stuttgart rapportert, kan disse fabrikkene spille en avgjørende rolle i å posisjonere Europa som en global styrke innen kunstig intelligens.

Den siste utlysningen av interessemeldinger, som ble avsluttet 20. juni, mottok 76 søknader fra 16 medlemsland. Dr. Bastian Koller, administrerende direktør for HLRS og koordinator for HammerHAI-konsortiet, bemerket hvor avgjørende HammerHAI er for utviklingen av passende infrastruktur. De eksisterende AI Fabriques danner grunnlaget for de planlagte Gigafactorys, som er spesielt viktige for industrielle brukere.

Investeringsstrategier og -tiltak

For å realisere de ambisiøse planene skal det opprettes et nytt europeisk fond for AI-gigafabrikker til en verdi av 20 milliarder euro. Dette kommer frem av et initiativ kalt «InvestAI», som ble lansert av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Høyt EU-kommisjonen Tyskland Dette fondet er ment å mobilisere totalt 200 milliarder euro for å øke EUs konkurranseevne og innovative styrke og forbedre helsevesenet.

Det som er essensielt er at gigafabrikkene vil være utstyrt med rundt 100 000 toppmoderne AI-brikker, noe som representerer en økning på rundt fire ganger sammenlignet med AI-fabrikkene som er under bygging. Disse state-of-the-art systemene vil bli brukt til å trene komplekse AI-modeller, hvis krav til datakraft vil fortsette å øke.

Fremtidsutsikter og utfordringer

De første AI-gigafabrikkene skal etter planen settes i drift fra 2026. De estimerte kostnadene per gigafabrikk er mellom tre og fem milliarder euro, hvor EU dekker opptil 35 prosent av disse kostnadene. De ZDF understreker nødvendigheten av disse tiltakene, siden 70 prosent av alle AI-modeller for tiden kommer fra USA og bare 15 prosent fra Kina.

Den understreker også at Europa står overfor strukturelle utfordringer med høye energikostnader og byråkrati som kan hindre innovasjonsprosessen. I Tyskland fastslo koalisjonsavtalen at landet ville bli vurdert som et sted for minst én av de planlagte AI-gigafabrikkene. Søknadsfristen har nå gått ut og gir Tyskland muligheten til å spille en viktig rolle i klimapolitikken og digital transformasjon i Europa.

Totalt sett viser det at EU med dette initiativet ønsker å svare på den raskt fremadskridende AI-utviklingen, som kan være avgjørende for Europas fremtid. Spørsmålet gjenstår om de lovede investeringene faktisk kan gjennomføres i ønsket omfang og hvordan de enkelte medlemslandene skal integreres i det store bildet av AI-strategien.