Women in Science: Hvorfor synlighet fortsetter å lide
KIT-studie viser underrepresenterte kvinner i mediedekning av vitenskap. Lær mer om strukturelle ulikheter.

Women in Science: Hvorfor synlighet fortsetter å lide
Rapporter om vitenskapelige emner er ofte mannsdominerte, som en fersk studie fra Karlsruhe Institute of Technology (KIT) viser. Denne studien av synligheten til kvinner i media som rapporterer om vitenskapelige risikoemner, viser at kvinnelige forskere bare blir sitert i 18 prosent av tilfellene. Kvinneandelen i de undersøkte forskningsfeltene er rundt 31 prosent. Dette fremhever et betydelig avvik mellom den faktiske representasjonen av kvinner i vitenskapen og deres mediesynlighet. Til tross for denne underrepresentasjonen fant forskerne ingen bevis for direkte diskriminering gjennom journalistiske utvelgelsesrutiner. Snarere viser resultatene at mediesynlighet er sterkt avhengig av hierarkisk posisjon, produktivitet og forskningsinnflytelse.
Denne studien er basert på analysen av 4 860 artikler fra fire ledende tyske medier som ble publisert mellom 1995 og 2020. Den undersøker åtte vitenskapsrelaterte risikoemner som ebola, glyfosat og COVID-19. Rundt 1800 forskere ble registrert og systematisk kodet. Resultatene illustrerer at kvinner ofte har mindre sannsynlighet for å innta toppstillinger og oppnå lavere publiserings- og omdømmescore. Underrepresentasjonen av kvinnelige forskere gjenspeiler strukturelle ulikheter i vitenskapssystemet og viser at journalistikk ikke bare reflekterer akademiske hierarkier, men også forsterker dem uten å aktivt fremme dem.
Den utette rørledningen og dens konsekvenser
Avviket mellom antall menn og kvinner i vitenskapen forsterkes også av fenomenet «lekk rørledning». I Tyskland er kvinner nå godt utdannet, men deres andel av universitetene synker etter hvert som de avanserer den akademiske karrierestigen. I følge det føderale departementet for forskning, teknologi og rom (BMFTR) er andelen kvinner etter akademisk karriere som følger: 46 prosent av doktorgradsstudentene er kvinner, bare 36 prosent av postdoktor-kandidatene og bare 29 prosent av professorene.
For å motvirke dette har BMFTR satt i gang ulike initiativ. Dette inkluderer også det kvinnelige professorprogrammet, som fungerer som et sentralt virkemiddel for å fremme likestilling ved universitetene. Den fjerde programfasen ble startet i 2023 og varer til 2030 med et finansieringsvolum på 320 millioner euro. Andre tiltak inkluderer 2011-kaskademodellen, som sikrer at kvinneandelen på hvert yrkesnivå er minst lik forrige nivå.
Utfordringer og muligheter for kvinner i vitenskap
Til tross for disse fremskrittene, er realiteten at kvinner i vitenskapen fortsatt står overfor en rekke utfordringer. Historisk sett ble de ofte systematisk ignorert og ikke navngitt. Selv nå har mange kvinner problemer med å finne stemmen deres hørt og trodd. Professor Elke Wolf fra München University of Applied Sciences fremhever at kjønnsspesifikke praksiser og stereotypier er en ulempe for kvinner i MINT-fag. Denne oppfatningen beskrives av begrepet "kjølig klima", som representerer en uvelkommen arbeidsatmosfære for kvinner i mannsdominerte felt.
Den såkalte Mathilda-effekten viser at kvinners bidrag i vitenskapen ofte er mindre anerkjent. Dette er et historisk problem som også rammet fremtredende kvinnelige forskere som Lise Meitner og Rosalind Franklin. Dette har også økonomiske implikasjoner: Kvinnelige professorer tjener i gjennomsnitt 660 euro mindre enn sine mannlige kolleger på høyeste lønnsnivå. Dette viser at til tross for alle initiativene for å fremme likestilling, er det fortsatt mye som gjenstår.
Å fremme kvinners synlighet og prestasjoner innen vitenskap er avgjørende for å avvikle kjønnsstereotypier. Initiativer som «Mangfold knytter sammen» skal ikke bare øke like muligheter, men også øke bevisstheten om kjønnsdifferensierte aspekter ved forskning. Forskere som Ylva Götberg, som ble anerkjent som en fremvoksende leder i TIME magazine, er viktige forbilder som viser at det er verdt å kjempe for din egen synlighet.
Oppsummert kan det sies at mediesynligheten til kvinner i vitenskap ligger langt etter deres faktiske tall. De strukturelle ulikhetene og ulempene kvinner opplever i vitenskapssystemet fortsetter å være en utfordring som må overvinnes. Både utdanning og målrettet finansiering spiller en nøkkelrolle i vitenskapens fremtid.
For ytterligere informasjon om disse emnene, kan du se rapportene fra KIT, BMFTR og analyser på Tagesschau.de: KIT, BMFTR og daglige nyheter.