Klimakrise truer kulturen: eksperter krever hastetiltak!

Klimakrise truer kulturen: eksperter krever hastetiltak!

Klimakrisen er en av det 21. århundres sentrale utfordringer, som ikke bare har økologiske, men også kulturelle dimensjoner. Verdensarvforvaltningsinstitusjoner og eksperter på bevaring av kulturarv står overfor den presserende oppgaven å håndtere virkningene av klimaendringer på kultur- og naturarvsteder over hele verden. Ifølge Universitetet i Heidelberg beskriver Heidelberg universitet en konferanse hvor behovet for tverrfaglig utveksling og vitenskapelig refleksjon gjennom kulturstudier belyses. Prof. Dr. Thomas Schmitt fra HCCH understreker viktigheten av denne refleksjonen for å møte klimakrisens utfordringer på en adekvat måte.

På samme konferanse trakk Marie Baudis fra ICOMOS Tyskland frem den alarmerende trusselen klimaendringene utgjør for kulturarven. Beskyttelse og tilpasning av verdensarvsteder er avgjørende for å bevare kulturelt mangfold og historisk bevissthet. I denne sammenhengen ble den tyske oversettelsen av «Policy Paper on Climate Action for World Heritage», som ble vedtatt av UNESCOs generalforsamling i 2023, presentert. Dokumentet fungerer som et rammeverk for handling for aktører som er forpliktet til å bevare verdensarven i sammenheng med klimaendringer.

Tilnærminger for handling og utfordringer

Policynotatet inneholder konkrete handlingsmuligheter og oppfordrer til at klimavernet forankres sterkere i monumentbevaring. Dr. Mechtild Rössler og Friederike Hansell presenterte papiret. Det var også to rundebordsdiskusjoner der eksperter diskuterte styrker og svakheter ved UNESCOs policydokument og dens gjennomførbarhet. Målet med disse diskusjonene er å diskutere mulighetene og grensene for verdensarvvern i sammenheng med klimakrisen.

Det internasjonale samfunnet fortsetter å konfrontere kompleksiteten i forholdet mellom verdensarvkonvensjonen og globale instrumenter for klimaendringer, som UNFCCC og Parisavtalen. Et bidrag fra Cambridge University Press fremhever at verdensarvkonvensjonen blir brukt som et juridisk verktøy for å mobilisere klimatiltak, selv om den praktiske gjennomføringen av disse forpliktelsene ofte fortsatt er utilstrekkelig. Nasjonale interesser kommer ofte i konflikt med nødvendige tiltak for å verne kulturminner.

Det dukker også opp en kronisk utfordring i behovet for å ekstrapolere klimatiltak på stedsnivå. Fra 2004 til 2006 ble det sendt inn begjæringer fra 37 frivillige organisasjoner som anførte klimaendringer som en stor trussel mot flere steder. UNESCO svarte med å danne en arbeidsgruppe for å møte disse truslene, med fokus på tilpasningstiltak fremfor storstilt avbøtende innsats.

Tverrfaglig utveksling og fremtidsperspektiver

I et forsøk på å beskytte kulturarven mot målene i Paris-klimaavtalen, har kulturarv- og klimavitenskapelige institusjoner utformet et felles posisjonspapir. Gjennomføringen av klimamålene er så langt vurdert som mangelfull. Studier viser massiv innvirkning av klimaendringer på kulturarven, inkludert varmere somre i Sentral-Europa og økende ekstremvær. ICOMOS Tyskland, sammen med flere andre organisasjoner, undersøkte utfordringene innen bevaring av monumenter mellom november 2022 og mai 2023 og publiserte et posisjonspapir om disse temaene.

Posisjonspapiret har som mål å fremme global diskurs om kulturarv og klimavitenskap og forplikter underskriverne til å styrke klimaendringenes innflytelse på kulturarven i sitt arbeid. Innsatsområder inkluderer bruk av kunnskapssystemer, myndiggjøring av kulturminneaktører og tverrfaglig utveksling mellom praksis og politikk, samt finansiering av klimapåvirkninger. Synlige virkninger av klimaendringer på kulturarven krever umiddelbar handling fra de relevante institusjonene.

Fremskritt av klimaendringer gjør det viktig at alle stater tar delt ansvar for å beskytte verdensarven. Kun gjennom omfattende strategier og samarbeid på globalt nivå kan kulturarven bevares for fremtidige generasjoner. Tiden renner ut og presset på økonomiske og politiske beslutningstakere øker.