Globalt plastavfall: Genève forhandler om en banebrytende kontrakt!

Globalt plastavfall: Genève forhandler om en banebrytende kontrakt!

Betydelige forhandlinger for å bekjempe global plastforurensning starter i Genève 5. august 2025. Over 170 FNs medlemsland har gått sammen for å forhandle frem en bindende avtale. Disse samtalene, som varer til 14. august, er en del av den femte internasjonale konferansen om å takle plastforurensning.

Globalt plastavfall har nådd alarmerende proporsjoner: det anslås at rundt åtte milliarder tonn plastavfall forurenser planeten. Mesteparten av dette kommer fra den stadig voksende plastproduksjonen, som ikke bare bidrar til miljøforurensning, men også betydelig til klimaendringer. Klimagassutslippene fra plastproduksjon overstiger allerede utslippene fra hele delstaten Brasil, noe som understreker at det haster med forhandlinger for å iverksette tiltak mot denne utviklingen.

Helseeffekter og sårbare grupper

I følge «Lancet Countdown on Health and Plastics», støttet av Heidelberg University og andre institusjoner, er eksponering for mikro- og nanoplast så vel som farlige kjemikalier utbredt over hele verden. Disse stoffene kan påvises ikke bare i miljøet, men også i levende vesener og mennesker. De kan forårsake alvorlige helsemessige konsekvenser, alt fra sykdom til død. Sårbare befolkningsgrupper er uforholdsmessig berørt, noe som krever rettferdig avveining i forhandlinger. Rapporten vil identifisere og jevnlig oppdatere indikatorer for plastproduksjon, eksponering og helseeffekter for å støtte forhandlinger.

Forhandlingene har allerede intensivert de siste månedene. Det siste møtet i november 2024 i Busan, Korea, ga fremgang, men et endelig resultat ble utsatt. WWF oppfordrer regjeringer til å vedta en global traktat i Genève med klare og håndhevbare regler. Målet er å beskytte miljøet og mennesker bærekraftig og effektivt.

Globale utfordringer og lokale tiltak

Den nåværende tilstanden for plastproduksjon er bekymringsfull. Det produseres rundt 413 millioner tonn plast på verdensbasis hvert år, hvorav kun ni prosent resirkuleres. Resten havner ofte på søppelfyllinger, brennes eller havner direkte i sjøen, hvor det forårsaker betydelige miljø- og helseskader. Forskere har pekt på at en reduksjon i plastproduksjonen med 12 til 19 prosent vil være nødvendig for å nå klimamålene.

Utfordringene er imidlertid enorme. Mens nesten 100 land, inkludert mange fra Afrika og Latin-Amerika, presser på for en ambisiøs traktat, blokkerer produksjonsland og oljeprodusenter som Russland, Iran og Saudi-Arabia spesielt mer progressive reguleringsforslag. Et annet kritisk punkt er påvirkningen fra plastindustrien, som prøver å dominere forhandlingene gjennom lobbyvirksomhet. Forskere rapporterer om trusler og ærekrenkelser som forsøker å undergrave et balansert grunnlag for diskusjon.

I Tyskland brukes for eksempel 16 milliarder euro årlig på avfallshåndtering og miljøforurensning. Som den største plastprodusenten i Europa med en årlig produksjon på åtte millioner tonn, har landet et spesielt ansvar for å jobbe aktivt med løsninger. Forskere og miljøvernere etterlyser en drastisk reduksjon i plastproduksjon og bruk for å beskytte mennesker og miljø og ikke belaste fremtidige generasjoner.

Samlet sett har statene i Genève en historisk mulighet til å etablere en omfattende ansvarsoverføring. Det gjenstår å se om delegatene har mot til å bli enige om konkrete og forpliktende tiltak og dermed ta et avgjørende skritt mot en mer bærekraftig bruk av plast. The Lancet Countdown on Health and Plastics vil fungere som en viktig støttespiller for å gi nødvendige data og analyser for å synliggjøre helse- og miljøeffektene av plastproduksjon.

Kilder: Universitetet i Heidelberg, WWF, tysk bølge.