Psykisk helse i fare: lærerstudenter er redde!

Psykisk helse i fare: lærerstudenter er redde!

Lærerstudenter ved Heidelberg University of Education (PHHD) blir ofte konfrontert med psykologiske utfordringer, men snakker ofte om dem i det skjulte. Dette gjøres av frykt for å sette deres embetsverk i fare. En fersk undersøkelse som involverte over 500 medstudenter viser alarmerende resultater. Denne undersøkelsen er en del av et omfattende prosjekt av seminaret «Evaluering og intervensjonsforskning», som ble arrangert av 35 BiWi masterstudenter på vegne av rektoratet og helseledelsen «PHeel Good». PH Heidelberg rapportert.

Undersøkelsen omhandlet ikke bare psykisk stress, men også bevisstheten rundt studiestøttetilbud. Professor Dr. Christian Rietz, som leder masterstudiet, understreker at studentene lærer verdifulle ferdigheter innen prosjektledelse og metodetrening. Resultatene viser at kun 17 % av elevene oppsøker psykologhjelp, mens antallet berørte anslås å være betydelig høyere. En årsak til dette er bekymring for embetsmannsstatus: 80 % av de spurte oppga at de frykter at karriereutsiktene deres ville bli satt i fare dersom deres stress ble avslørt.

Hindringer for å hjelpe

Motviljen mot å søke psykologhjelp er kompleks. I tillegg til frykten for negative effekter på embetsverket, er også lange ventetider, organisatorisk innsats og skam vanlige barrierer. Mange lærerstudenter er nølende med å søke profesjonell hjelp, hva med funnene BLLV dekker. Den fremhever det økende presset som unge (18-25 år) er under, som har en negativ innvirkning på deres psykiske helse.

Barmer-legens rapport fra 2018 viser en økning i psykiske lidelser i denne aldersgruppen. Prof. Dr. Christoph Staub, administrerende direktør i Barmer, nevner tids- og resultatpress samt økonomiske bekymringer som årsaker. Det er viktig at innledende psykologkonsultasjoner tilbys av studentforeningene for å tilby lavterskelhjelp. Det er imidlertid mangel på utbredt bevissthet om psykisk helse i lærerutdanningene.

Studenter i fokus

Dataene fra undersøkelsene og studiene illustrerer hvor viktig det er å ta opp hvordan man kan håndtere psykisk stress blant studentmassen mer intensivt. I følge en metaanalyse lider mange studenter av psykiske lidelser, med livstidsprevalensen av selvmordstanker på rundt 25 %. Dette tallet skiller seg betydelig fra befolkningen generelt og understreker sårbarheten til studenter, som ofte starter studiene med psykiske lidelser, ettersom resultatene fra Forskning og undervisning foreslå.

«best3»-studien fra 2023 viser at 30 % av studentene lider av funksjonsnedsettelser som gjør studiene vanskelige og 65,2 % uttrykker psykiske funksjonsnedsettelser. Dette øker behovet for å skape flere lavterskelrådgivningstjenester og utdanningstiltak ved universitetene. En tredjedel av studentene er i fare for fattigdom, noe som øker presset.

Professor Dr. Karin Vach, rektor ved PH Heidelberg, understreker at resultatene fra undersøkelsene skal tjene som grunnlag for videreutvikling av universitetets helsetilbud. I tillegg bør data som samles inn om manglende bruk av psykoterapi også drøftes i Kulturdepartementet for å rette oppmerksomheten mot den kritiske situasjonen.

Totalt sett er det klart at det kreves en omfattende strategi for å håndtere det psykiske stresset til elevene på en adekvat måte og for å tilby dem nødvendig hjelp og støtte.