Tilbakegang av fakta i politikken: Hva betyr dette for demokratiet?

Tilbakegang av fakta i politikken: Hva betyr dette for demokratiet?

I en omfattende studie undersøkte et internasjonalt forskerteam ledet av Cluster of Excellence "The Politics of Inequality" den politiske retorikken i løpet av åtte millioner taler fra den amerikanske kongressen fra 1879 til 2022. Resultatene viser en bekymringsfull trend: Referanser til fakta i politisk retorikk har jevnt og trutt falt siden 1970, men nå er lavt siden 1970. I et politisk miljø preget av økende polarisering og økonomisk ulikhet, er dette en indikasjon på en dyp endring innen amerikansk politikk. Det som er spesielt påfallende er at nedgangen i faktareferanser blant republikanerne har vært brattere siden 2021, samtidig som den lovgivende produktiviteten synker.

Studien, publisert i tidsskriftet Nature Human Behavior, bruker datastøttede analysemetoder for å evaluere talene og identifisere betydningsfulle ord. Forskere identifiserte 49 nøkkelord for faktabasert språk og 35 for intuisjonsbasert språk. En nyutviklet indikator, EMI ("Evidence-Minus-Intuition"), kvantifiserer forholdet mellom de to typene retorikk. En positiv EMI-verdi indikerer en økt referanse til fakta, mens en negativ verdi antyder en skjevhet mot personlig tro.

Konteksten til gjeldende amerikansk politikk

To måneder etter det siste amerikanske valget møtes kongressens kamre for sin konstituerende sesjon. Et sentralt punkt på agendaen vil være valget av den nye lederen av Representantenes hus, med nåværende leder Mike Johnson, støttet av Donald Trump, som kjemper for gjenvalg. I Representantenes hus har republikanerne flertall med 220 av 435 seter, mens senatet hadde 53 republikanske senatorer. Dersom det oppstår gjentatte konflikter rundt kabinettutnevnelser, som kan møte motstand i Senatet, kan dette i betydelig grad hindre Trumps agenda fra 2026. Her blandes vanskelighetene med et polariserende politisk klima med utfordringene et slikt flertall medfører.

Et annet aspekt ved dagens politiske situasjon er budsjettloven til Representantenes hus, som kan føre til potensielle budsjettkonflikter og mulige nedleggelser. Kongressundersøkelser kan spille en rolle her. Gitt den økende politiske polariseringen fremstår kompromisser mellom leirene stadig vanskeligere, noe som utgjør betydelige utfordringer for politiske institusjoner. For å unngå lovgivningsmessige hindringer kan Trump også bruke presidentordre for å forfølge sine politiske mål, selv om slike tiltak er mindre bærekraftige og kan trekkes tilbake når som helst av etterfølgere.

Rollen til digitale medier

I en tid hvor sosiale medier revolusjonerer nyheter og kommunikasjonskanaler, er rollen de spiller i politisk kommunikasjon avgjørende. Sosiale medier gjør det mulig for politiske og statlige institusjoner å samhandle direkte med et massepublikum, og et hybrid mediesystem vokser frem. I et slikt system er det avgjørende for politikere som Trump å bruke digitale plattformer effektivt. Trumps kampanje i 2016 markerte et skifte i politiske aktørers bruk av sosiale medier ved å bruke målrettet annonsering basert på brukerdata.

I Tyskland viser undersøkelser at stadig flere innbyggere i hovedsak får nyheter på nett, noe som ikke går upåaktet hen hos de politiske partiene. De tar i økende grad direkte kontakt med yngre velgere via digitale kanaler. Digital kampanjekommunikasjon blir nå sett på som en integrert del av politisk strategi, med influencer-markedsføring og mikromarkedsføring i økende grad i forgrunnen. Disse trendene fører til en reaksjon fra tradisjonelle partier som kjemper om stemmene.

Oppsummert er dagens politiske retorikk i den amerikanske kongressen ikke bare preget av en avvik fra fakta, men må også sees i en bredere kontekst av politisk polarisering, endringer i velgerkommunikasjon og sosiale mediers voksende rolle. Der noen ser media som en kilde til desinformasjon og fragmentering, kan de for andre tjene som plattformer for aktiv politisk deltakelse og mobilisering.