Elever undervurderer ofte ferdighetene sine – en kritisk analyse!
Studie ved Universitetet i Mannheim viser forvrengninger i selvevalueringen av terapeutiske ferdigheter blant psykologistudenter.

Elever undervurderer ofte ferdighetene sine – en kritisk analyse!
28. mai 2025 vil Universitetet i Mannheim publisere en banebrytende studie om egenvurdering av terapeutiske ferdigheter blant potensielle psykoterapeuter. Under ledelse av prof. Dr. Georg W. Alpers undersøkte hvordan masterstudenter i klinisk psykologi og psykoterapi vurderer sine ferdigheter under en samtaleledelsespraksis. Resultatene av studien, som er publisert i tidsskriftet "Psychotherapy, Psychosomatics, Medical Psychology", viser slående forskjeller mellom egenvurderinger og andres.
For å demonstrere terapeutiske ferdigheter gjennomførte 39 masterstudenter anamneseintervjuer med trente simuleringspasienter. Studentene vurderte sine egne ferdigheter ved hjelp av Cognitive Therapy Scale og sammenlignet dem med vurderingene fra en ekspert. Analysen avdekket lav grad av samsvar mellom egenvurderinger og eksterne vurderinger (ICC=0,25), noe som indikerer systematiske skjevheter i selvoppfatning. Elever med evner over gjennomsnittet har en tendens til å undervurdere evnene sine, mens rundt en tredjedel av deltakerne med dårlige evner overvurderer ferdighetene sine.
Rollen til selveffektivitet
Et sentralt aspekt ved studien er undersøkelsen av terapeutisk egeneffektivitet. Studier viser at elever med en høyere følelse av selveffektivitet vurderer ferdighetene sine mer positivt, uavhengig av deres faktiske prestasjoner. Sammenhengen mellom self-efficacy og selvevaluering kan spille en viktig rolle for å forbedre ens vurdering av psykoterapeutiske ferdigheter. Resultatene indikerer at egenvurdering avhenger sterkt av personspesifikke faktorer og er mindre påvirket av vanskelighetsgraden i den respektive samtalesituasjonen. Dette er i tråd med diskusjonen om at selvrefleksjon er essensielt i klinisk psykologiopplæring, men også kan være mottakelig for forvrengninger, slik studien viser.
I tillegg ble det gitt anbefalinger for å korrigere disse skjevhetene. Å implementere et fungerende pasientprogram vil kunne bidra til å gi studentene mulighet til å øve og reflektere over vanskelige samtalesituasjoner. Initiativet er også støttet av et nytt program fra Vitenskapsdepartementet som en del av «Suksessfull studie i Baden-Württemberg-fondet».
Konklusjoner og utsikter
Studien synliggjør behovet for målrettet tilbakemelding og opplæring for aspirerende psykoterapeuter. For å fremme et nøyaktig selvbilde bør masterstudenter få opplæring i å reflektere over sine psykoterapeutiske ferdigheter. Tidligere forskningsfunn viser at egenvurderinger ofte er unøyaktige og en målrettet undersøkelse av egne evner er derfor nødvendig. Ut fra resultatene vil opplæring i psykoterapeutisk praksis i avgjørende grad avhenge av hvor godt studentene realistisk kan vurdere sin egen kompetanse.
Interesserte kan kontakte prof. Dr. Georg W. Alpers (tlf.: +49 621 181-2106, e-post: alpers@mail-uni-mannheim.de ) eller Yvonne Kaul (tlf.: +49 621 181-1266, e-post: kaul@mail-uni-mannheim.de ) gi mer informasjon.
For mer informasjon om forskningen, les artikkelen nedenfor PubMed, og hele publikasjonen finnes i spesialisttidsskriftet "Psychotherapy, Psychosomatics, Medical Psychology" Thieme.
Disse resultatene er relevante ikke bare for opplæring av potensielle terapeuter, men reiser også grunnleggende spørsmål om kvaliteten på psykoterapeutisk behandling.
