Vitenskapspodcast fremhever hatytringer og digitalt demokrati!

Vitenskapspodcast fremhever hatytringer og digitalt demokrati!

20. august 2025 presenteres den nye vitenskapspodcasten «WISSENsfunken», som tar for seg fremveksten av vitenskapelig kunnskap og dens effekter. Podcasten er tilgjengelig på alle vanlige plattformer og vil bli publisert månedlig. Den første episoden er dedikert til temaet hatefulle ytringer på internett og presenterer prof. Dr. Teresa Naab, som forsker på sosiale mediers rolle i demokratiet og fenomenet «tysning». "Silencing" er tilbaketrekning av mennesker fra offentlig diskurs fordi de er redde for netthat eller ekskludering. Fabio Kratzmaier, redaktør for forskningskommunikasjon, leder gjennom den første episoden.

Universitetet i Mannheim har med denne podcasten laget et format som skal styrke utvekslingen mellom vitenskap og samfunn. Dette trinnet er en del av «More SCIENCE»-serien, som bygger en bro mellom akademisk kunnskap og allmennheten. Detaljer om ytterligere konsekvenser og informasjon finnes på universitetets nettsider. Kontaktperson for ytterligere informasjon er Dr. Maartje Koschorreck, nestleder for kommunikasjon og pressetalsperson ved Universitetet i Mannheim.

Hatytringer og dens effekter

Hatytringer er et nøkkelaspekt som dekkes i den nye podcasten. Sosiale medier har gjort det mulig for brukere å sette saker på den offentlige dagsorden som ofte ignoreres av tradisjonelle medier. Denne endringen har både positive og negative konsekvenser, spesielt siden incivility i det digitale rom ofte hindrer utveksling av ideer. Fornærmelser, trusler og polarisering er like vanlig som strategiske tilnærminger rettet mot å dele sosiale grupper. Cambridge Analytica-skandalen, som populariserte emner som mikromålretting og sosiale roboter, er bare ett eksempel på den mørke siden av digital kommunikasjon.

Forskning viser at det har vært en økning i digitale angrep på politiske aktører de siste årene. En undersøkelse blant 818 deltakere fra Tyskland og Østerrike viste at presset, spesielt på folkevalgte, er høyere i det digitale rom enn i det virkelige liv. Resultatene av studien viser også at frekvensen av digitale angrep øker i større byer.

Strategier mot hatefulle ytringer

For å bekjempe hatefulle ytringer og incivility har lover som Network Enforcement Act i Tyskland og Digital Service Act i EU dukket opp. Moderne tilnærminger tar sikte på å kombinere juridiske, teknologiske og pedagogiske tiltak. Likevel har mottale og individuell handling ofte vist seg å være ineffektiv. Kollektive handlinger som øker bevisstheten om sosialt mangfold viser seg å være mer effektive i kampen mot hatefulle ytringer.

I slike sammenhenger er mediekunnskap avgjørende for å identifisere og bekjempe problematisk innhold. Å fremme en respektfull diskusjonskultur og tilgang til en deliberativ offentlighet er avgjørende. Disse prinsippene gjør det mulig for alle stemmer å bli hørt og argumenter med sikte på felles beste.

«COUNTERFAKE»-prosjektet, ledet av prof. Dr. Müller-Török, har som mål å gi teknisk og juridisk grunnlag for å bekjempe hatefulle ytringer og falske nyheter. Det jobbet med partnere fra flere internasjonale universiteter for å formulere et helhetlig konsept for å styrke det digitale sivilsamfunnet.

Den første episoden av «WISSENsfunken» tar ikke bare for seg problemet med hatytringer og dens innvirkning på demokratisk diskurs, men også det presserende behovet for å fremme sosial samhørighet i en stadig mer polarisert digital verden. Ytterligere informasjon om det viktige temaet og den nye podcasten finnes på de respektive nettsidene til Universitetet i Mannheim og i sammenheng med aktuell forskning på hatefulle ytringer og digital analfabetisme.