Emosjonell intelligens: nøkkelen til moderne lederskap og innovasjon!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

24. juni 2025 vil eksperter i Paris diskutere emosjonelle dimensjoner ved rettferdighet og kriser – viktige funn fra UNI KU Ingolstadt.

Am 24.06.2025 diskutieren Experten in Paris emotionale Dimensionen von Gerechtigkeit und Krisen – wichtige Erkenntnisse von UNI KU Ingolstadt.
24. juni 2025 vil eksperter i Paris diskutere emosjonelle dimensjoner ved rettferdighet og kriser – viktige funn fra UNI KU Ingolstadt.

Emosjonell intelligens: nøkkelen til moderne lederskap og innovasjon!

Imke von Maur, en fremtredende professor i filosofi ved KU Eichstätt-Ingolstadt, deltok nylig i en viktig begivenhet i Paris. Sammen med Lucy Osler fra Cardiff University diskuterte hun utfordringene og mulighetene knyttet til affektive dimensjoner ved rettferdighet. Det ble klart at mange forskere befatter seg med temaer som sosialøkologiske kriser, politiske endringer og krig. Von Maur understreket at denne utviklingen ikke bare representerer teoretiske spørsmål, men også emosjonelle utfordringer for ansvarlige fag. Hun fremhevet det positive potensialet i menneskelig emosjonalitet, inkludert motstandskraft, solidaritet og lengselen etter fredelig sameksistens; Temaer som er ekstremt relevante i en stadig mer polarisert verden.

Arrangementet var også en betydelig del av European Platform for the Study of Emotions (EPSSE), som regnes som en sentral plattform for filosofisk utveksling om følelser. EPSSEs årsmøte finner sted årlig i forskjellige europeiske byer og de siste årene har Lisboa, Tartu, Graz, Pisa, Madrid og Athen blitt besøkt. Samfunnet er kjent for sin åpne og kollegiale atmosfære og fremmer dialog om emosjonell intelligens og dens sosiale innvirkning.

Sosial rettferdighet i fokus

Parallelt med diskusjonene om følelser er det en bekymringsfull trend mot inntekts- og formuesulikhet i Tyskland. En økende andel av befolkningen rammes av stagnerende eller til og med fallende reallønn. Faktisk viser det seg at de ti prosent beste inntektstakerne nå eier nesten to tredjedeler av de totale formuen. Mens de nederste ti prosentene sliter med å dekke levekostnadene, blir ulikheten tydelig på ulike områder i samfunnet, det være seg utdanningssystemet, skattesystemet eller medisinsk behandling. Disse faktorene blir i økende grad oppfattet av samfunnet som sosial urettferdighet.

Oppfatningen av ulikheter avhenger sterkt av individuelle definisjoner av sosial rettferdighet. Sosial rettferdighet forstås ofte som fordeling av rettigheter, posisjoner og goder i et samfunn og inkluderer også måten staten fatter fordelingsbeslutninger på. Konflikter om distribusjon påvirker både varer og byrder og formidles ofte gjennom sosiale institusjoner.

Emosjonell intelligens som nøkkelkompetanse

I sammenheng med disse sosiale utfordringene blir begrepet emosjonell intelligens (EI) stadig viktigere. Opprinnelig popularisert av Daniel Goleman, beskriver EI evnen til å gjenkjenne og forstå ens egne følelser og reagere empatisk på andres følelser. Moderne selskaper er i økende grad avhengig av emosjonell intelligens som en nøkkelkompetanse i personalutvikling. Spesielt i tider med VUCA (volatilitet, usikkerhet, kompleksitet og tvetydighet) og BANI (skjørt, engstelig, ikke-lineært, uforståelig) er det tydelig at emosjonell intelligens er avgjørende for evnen til innovasjon og beholde ansatte.

En undersøkelse fra 2021 fant at nesten 70 % av lederne tror at et positivt humør øker produktiviteten. Psykologisk sikkerhet, nært knyttet til emosjonell intelligens, er avgjørende for jobbtilfredshet og fastholdelse av ansatte. Å forstå emosjonell intelligens som en del av personlighetsutvikling og mental helse blir i økende grad integrert i utviklingsprogrammer for menneskelige ressurser.

Avslutningsvis må både følelser og sosial rettferdighet tas opp i dagens samfunn. Innsatsen til forskere som Imke von Maur og den økende betydningen av emosjonell intelligens i arbeidslivet kan gi et betydelig bidrag til mer rettferdig og mer empatisk sameksistens.