Klimasimulering viser: Hvor mye kan vi spare for planeten vår?

Klimasimulering viser: Hvor mye kan vi spare for planeten vår?

En ny simulering om temaet klima fant nylig sted ved KU (University of the Arts) og samlet deltakere fra ulike grupper som var representative for land og interessegrupper. Målet var å gjenskape de globale klimaforhandlingene på en realistisk måte og gi alle deltakerne en dypere forståelse av kompleksiteten i internasjonale forhandlinger. Deltakerne måtte legge sine egne overbevisninger til side og adoptere de gitte synspunktene til de respektive landene for simuleringen, noe som utgjorde en spennende utfordring. For eksempel ble USA avbildet enten under ledelse av president Trump eller før hans tid. EU-aktører fokuserte på utfordringene krigen i Ukraina, energiforsyninger, atomdebatter og inflasjon gir.

Simuleringen inkluderte seks grupper, inkludert de som representerte utviklede land som Canada, Australia og Japan, samt de som var fokusert på Kina og India. Kina tok spesielt for seg politikk knyttet til fossilt brensel og matsikkerhet, mens India diskuterte spørsmål som ekstrem varme, sosial ulikhet og geopolitiske spenninger. Landene i det globale sør tok seg derimot av essensielle spørsmål som klimafinansiering, vann- og matsikkerhet og klimamigrasjon. Disse landene hadde muligheten til å komme med forslag for å begrense avskoging og gjenplanting, noe som hjalp deltakerne til å forstå forskjellene i nasjonale prioriteringer og utfordringer.

Forhandlinger og resultater

Simuleringen omfattet totalt tre forhandlingsrunder der gruppene formulerte sine interne tilbud. Et sentralt mål var å begrense global oppvarming til maksimalt 2 grader Celsius innen 2100. Deltakerne ble også bedt om å betale minst 300 milliarder dollar årlig til et internasjonalt klimafond. Etter forhandlingsrundene presenterte delegatene sine resultater som ble lagt inn i et simuleringsprogram. Men mens voksne var i stand til å oppnå maksimalt 2,1 graders oppvarming innen 2100, fant elevene det mulig å begrense dette til 2 grader.

For å effektivt bekjempe global oppvarming var det nødvendig med ambisiøse tiltak, som å stabilisere og redusere klimagassutslipp, bekjempe avskoging og øke skogplantingsprosjekter. Simuleringen viste den kvantitative effekten av ulike tiltak på global oppvarming og identifiserte betydelige hindringer for internasjonalt samarbeid. Deltakerne vil nå nærme seg neste klimakonferanse i november med en bredere forståelse av hvordan man finner politiske kompromisser.

Bakgrunn for internasjonal klimapolitikk

De internasjonale klimaforhandlingene har sin opprinnelse i 1992 med «Earth Summit» i Rio de Janeiro. Dette førte til etableringen av FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC), som trådte i kraft i 1994. Proprietære strukturelle funksjoner, slik som årlige Partskonferanser (COP), tilbyr de mer enn 198 medlemslandene plattformer for å utvikle forhandlingstekster og nå konsensus om viktige beslutninger. Viktige milepæler inkluderer Kyoto-protokollen fra 1997 og Parisavtalen i 2015, som har som mål å sette et begrenset mål for å begrense global oppvarming til 1,5 til under 2 grader Celsius.

Hovedutfordringen er fortsatt finansiering av nødvendige klimabeskyttelsestiltak, som ofte er et omstridt punkt mellom nasjoner. I følge Intergovernmental Panel on Climate Change's Sixth Assessment Report (2023), kreves det betydelige reduksjoner i globale klimagassutslipp for å dempe global oppvarming, ettersom klimaendringer ikke bare representerer en nasjonal, men en global utfordring. Sannsynligheten for at jordens overflatetemperatur kan stige med opptil 3,2 grader innen 2100 uten ytterligere handling utgjør en alvorlig trussel.

Kunstuniversitetet har satt seg som mål å integrere bærekraft i alle aspekter av universitetslivet og jobber i denne forbindelse tett med partnere fra ulike sosiale og økonomiske områder. Denne simuleringen representerer et viktig bidrag til å fremme fremtidige forhandlinger om internasjonal klimapolitikk og dens gjennomføring.