Kukama-kvinner kjemper for rettigheter for den vitale Marañón-elven!

Kukama-kvinner kjemper for rettigheter for den vitale Marañón-elven!

Den 29. april 2025 besøkte Celia Fasabi Pizango, et styremedlem i kvinneorganisasjonen Kukama fra Peru, University of Passau. Hun ble ledsaget av Miriam Torres López fra NGO Forum Solidaridad Perú. Besøket og de tilhørende paneldiskusjonene tjente til å utveksle ideer om «naturens rettigheter», et tema som blir stadig viktigere i den aktuelle miljødiskusjonen over hele verden. Ved denne anledningen rapporterte Fasabi om Marañón-elvens sentrale rolle for Kukama-samfunnet, som ser det som et levende vesen som gir ikke bare drikkevann, men også mat.

Dessverre er Marañón truet av tallrike oljesøl og forurensning. Dette har ikke bare ført til en nedgang i fiskebestandene, men har også forårsaket alvorlige helseproblemer i Kukama-samfunnet. I denne sammenheng kjempet Kukama-kvinnene for juridisk anerkjennelse av Río Marañón som en juridisk enhet for provinsdomstolen i Nauta. Kjennelsen ble sett på som et betydelig skritt for å beskytte elven og den omkringliggende regnskogen, noe Fasabi fremhevet.

Juridisk gjennombrudd for Marañón

I mars 2023 bestemte Nauta provinsdomstol å erklære elven og dens sideelver som en juridisk enhet. Dette var første gang i Peru at en elv ble anerkjent som en juridisk enhet. Søksmålet ble anlagt av Kukama kvinneorganisasjon Huaynakana Kamatahuara Kana og fikk støtte fra ulike organisasjoner, inkludert Forum Solidaridad Perú og International Rivers. Etter anke opprettholdt retten førsteinstansdommen og beordret Petroperu til umiddelbart å vedlikeholde oljerørledningen som var ansvarlig for miljøkatastrofene.

Dommer Roxana Carrión Ramírez anerkjente viktigheten av Kukamas kosmovisjon og behovet for å beskytte rettighetene til Marañón. Denne avgjørelsen gjør det mulig å lovlig utfordre utvinningsaktiviteter som setter rettighetene til elven i fare. Den regionale regjeringen i Loreto oppfordres til å etablere elverådgivende råd der urfolksrepresentanter også må inkluderes. Dette understreker den økende sosiale og juridiske anerkjennelsen av miljøet som en beskyttelsesverdig ressurs.

Globale perspektiver og påvirkninger

Tilfellet Marañón er ikke isolert, men passer inn i en global kontekst der flere og flere land anerkjenner naturens rettigheter. Ecuador, for eksempel, har feiret 15 år med suksess etter å ha nedfelt naturens rettigheter i sin grunnlov i 2008. Machángara-elven ble også anerkjent som en juridisk enhet der. Det er tydelig at urfolksorganisasjoner i økende grad får lov til å opptre som «voktere, forsvarere og representanter» for naturressurser.

Disse globale bevegelsene kan tjene som modeller for andre nasjoner. I Mexico har naturens rettigheter vært en del av den nasjonale grunnloven siden 2019 og diskuteres aktivt i politiske diskusjoner. På Filippinene er det også en rekke initiativer for å styrke rettighetene til økosystemene med «Save Lakes, Rivers and Oceans»-kampanjen av Rights of Nature PH.

Fasabi og hennes kolleger representerer optimismen til en hel bevegelse som kjemper for at naturens rettigheter skal innlemmes i lovverket. Marañón-dommen kan ikke bare sees på som en suksess for Amazonas, men også som et betydelig tegn på global støtte til slike initiativ.