Bærekraft i fokus: Ungdom krever mer engasjement i skolen!

Bærekraft i fokus: Ungdom krever mer engasjement i skolen!

Unge mennesker i Ingolstadt-regionen tar aktivt opp spørsmålet om bærekraft. Dr. Ann-Kathrin Bremer undersøker i sin forskning hvordan ulike faktorer påvirker unge menneskers forventninger om selveffektivitet. Deres nåværende undersøkelser viser at personlig engasjement er avgjørende: respondenter som identifiserer seg med «Fredays for Future» (FFF) rapporterer ofte om høye forventninger til selveffektivitet. Dette gjelder spesielt for de som er mer intensivt involvert i bevegelsen eller planlegger å bli aktivt involvert. I motsetning til dette viser personer som ikke er kjent med FFF betydelig lavere selveffektivitet.

Bremer bemerker også at dette engasjementet i bærekraftsbevegelsen har en innvirkning på deltakernes livstilfredshet. Spesielt unge som stiller høye krav til eget miljø og atferd rapporterer lavere grad av livstilfredshet. Dette fenomenet kan være relatert til de strenge standardene de bruker for seg selv og verden rundt dem.

Anbefalinger for utdanning

For å fremme unge menneskers selvtillit etterlyser Bremer større integrering av utdanning for bærekraftig utvikling (ESD) i skoler og universiteter. Hun anbefaler å innarbeide tjenestelæringsmetoden, der undervisningsinnhold knyttes til praktisk gjennomføring. Dette er ment å sette elevene i stand til aktivt å bruke det de har lært og dermed styrke sin egen selvevne. Avhandlingen hennes, som vil bli publisert i 2025 under tittelen "Bærekraftsbevissthet, bærekraftig forbrukeratferd og livskvalitet. Ungdomsperspektivet mellom 14 og 25 år", vil gi ytterligere innsikt i temaet.

Parallelt med Bremers forskning er det også sosiale trender som påvirker unge menneskers atferd og livsstil. I følge Rainer Grießhammer, en anerkjent miljøforsker, vil «Fridays for Future»-bevegelsen føre til dyptgripende politiske og kulturelle endringer. Han understreker at denne bevegelsen skiller seg ut fra tidligere miljøbevegelser på grunn av hastigheten og bruken av sosiale medier. Unge mennesker erkjenner i økende grad truslene fra klimakrisen og krever endringer i politikk og hverdagsliv.

Endringer i livsstil

Grießhammer advarer imidlertid om at endringen i klimapolitikken som bevegelsen streber etter ennå ikke er helt oppnådd. Grunnleggende tiltak som CO2-avgift og raskere utvidelse av fornybar energi er nødvendig for å få til reell endring. Han påpeker behovet for at studentene fokuserer kravene sine ikke bare på personlig atferd, men også på de politiske rammene.

For å øke bevisstheten om bærekraft er også utdanning for bærekraftig utvikling av stor betydning. Håndboken for lærere om integrering av ESD i undervisningen gir en rekke praktiske implementeringsforslag. Temaene som er oppført, som ernæring, avfallssortering og klima, øker bevisstheten blant små barn og bidrar til en mer bærekraftig livsstil.

Samlet sett kan man si at de engasjerte ungdommene i Ingolstadt og utover ikke bare har erkjent akutte utfordringer i klimakrisen, men også jobber aktivt med å formulere en mer bærekraftig fremtid. Det gjenstår å håpe at både unges engasjement og den tilhørende vitenskapelige og politiske innsatsen vil føre til faktisk endring.

Interesserte har mulighet til å delta i en anonym studie av Darian Eichner frem til slutten av april, som undersøker bærekraftsbevissthet blant KU-studenter.