Professor Alois Schifferle: Et liv mellom tro og vitenskap

Professor Alois Schifferle: Et liv mellom tro og vitenskap

Tapet av pastorale teolog Alois Schifferle er dypt sørget av mange i det teologiske miljøet. Schifferle, født i 1945 i Leuggern, Canton Aargau, Sveits, fullførte kommersiell opplæring før han vendte seg til teologi. Fra 1970 til 1978 studerte han teologi og filosofi ved Universitetet i Münster og Universitetet i Innsbruck, og la grunnlaget for en imponerende akademisk karriere.

Etter noen år som religionslærer tok Schifferle sin doktorgrad i 1981 og ble ordinert til prest. Han fikk sin første pastorale erfaring som prest i Binningen, kantonen Basel-Landschaft, før han jobbet som universitetspastor i Freiburg, Sveits, i 13 år. Denne fasen av livet hans var preget av en lidenskap for sjelesorg og teologisk utdanning.

Akademisk karriere

I 1993 fullførte Schifferle sin habilitering i pastoral teologi ved Universitetet i Freiburg. Et år senere fikk han en lærerstilling for pastoral teologi og homiletikk ved Chur Theological University. Mellom 1998 og 2011 arbeidet han også ved Universitetet i Eichstätt, hvor han hadde stillingen som dekan ved det teologiske fakultetet fra 2001 til 2005. I løpet av denne tiden arbeidet han intensivt med temaene tradisjonalisme og fundamentalisme og publiserte en rekke artikler i fagblader samt fagbøker om Pius-strukturen og kirkens struktur og kirkestruktur.

Schifferles habiliteringsoppgave tok for seg biografisk forskning orientert mot arbeidshistorie fra et pastoralt teologisk perspektiv. Hans undervisningsaktiviteter inkluderte områdene samfunnspastoral omsorg, homiletikk, syke og rådgivende pastoral omsorg og pastoral psykologi. I disse fagene ga han et avgjørende bidrag til opplæringen av fremtidige teologer og pastorale psykologer.

Engasjement og innflytelse

I tillegg til sine akademiske forpliktelser, var Schifferle involvert i voksenopplæring, gjennomførte kirkeopplæringskurs og holdt foredrag og prekener. Hans medlemskap i konferansen for bayerske og tysktalende pastorale teologer vitner om hans aktive rolle i det teologiske fellesskapet, som tar for seg aktuelle utfordringer kirken står overfor.

De siste årene bodde Schifferle i Sveits, hvor han døde etter lang tids sykdom. Hans arv gjenspeiles ikke bare i hans publikasjoner, men også i den praktiske teologien som er sterkt påvirket av hans tilnærming. Denne disiplinen undersøker kirkens selvbilde i dens respektive kontekster og utfordringer, noe som er i tråd med ideene til Karl Rahner, som definerte grunnlaget for praktisk teologi på 1960-tallet.

Den pastorale konstitusjonen «Gaudium et Spes» fra Det andre Vatikankonsil, som understreker kirkens vending mot verden, ble sterkt reflektert i Schifferles arbeid. Hans bidrag til pastoral teologi og religionsundervisning er fortsatt av stor betydning og vil helt sikkert fortsette å bli diskutert og verdsatt i årene som kommer.