Strålevern i fokus: utstilling om radioaktivitetens historie

Strålevern i fokus: utstilling om radioaktivitetens historie

De siste tiårene har vitenskapen hatt en betydelig innvirkning på atompolitikk og strålingssikkerhet. Et nytt forskningsprosjekt ved Friedrich-Alexander University Erlangen-Nuremberg (FAU), ledet av prof. Dr. Maria Rentetzi, belyser denne utviklingen og støttes av et viktig europeisk forskningsprogram. FAU har mottatt midler på to millioner euro fra European Research Council (ERC) til prosjektet, som undersøker milepælene for atompolitikk og samfunnsperspektiver på strålevern. Resultatene vil bli presentert i utstillingen «Living with Radiation», som finner sted fra 12. juni til 31. august på Siemens MedMuseum, og vil gi et innblikk i utviklingen av strålevern og kvinnelige forskeres bidrag på dette feltet.

Rettsgrunnlaget for strålevern ble opprettet på 1960-tallet etter atomulykker som Tsjernobyl. Utfordringene med strålevern er mangfoldige, spesielt siden radioaktiv stråling brukes i medisin, forskning, industri og militæret. Toksisiteten til denne strålingen er ofte ikke tilstrekkelig kjent, noe som krever hastetiltak og standarder for sikker bruk. Diplomatiske diskusjoner for å standardisere retningslinjer for beskyttelse ble spesielt nødvendige etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki. De første internasjonale strålevernstandardene ble vedtatt allerede i 1925 på den første internasjonale radiologikonferansen i London.

Rollen til Det internasjonale atomenergibyrået

En sentral aktør på dette området er Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som ble grunnlagt i 1957. Det oppsto fra behovet for å opprette en organisasjon som skulle kontrollere både fredelig og militær bruk av atomenergi. Grunnleggelsen av IAEA ble muliggjort av den utvetydige godkjenningen av 81 stater i oktober 1956 og ratifiseringen av IAEA-statutten av USAs president Eisenhower den 29. juli 1957. Eisenhower foreslo opprettelsen av IAEA under sin tale til FNs generalforsamling i 1953 - et fascinerende eksempel på internasjonalt samarbeid i 1953.

IAEA har etablert seg som en viktig organisasjon innenfor FN-systemet når det gjelder sikker og fredelig bruk av atomenergi over hele verden. IAEAs faste oppgaver inkluderer å sette internasjonale standarder for strålevern og forhindre militær bruk av atomteknologi gjennom strenge overvåkingstiltak. Gjennom sin historie har IAEA ikke bare spilt en kritisk rolle i atomkatastrofene i Tsjernobyl og Fukushima, men også utviklet programmer som fremmer bruken av kjernefysisk teknologi i medisin, landbruk og andre sektorer.

Aktuelle utviklinger og utfordringer

IAEA rapporterer jevnlig om kjernekraftutviklingen til FNs generalforsamling og har også spilt en nøkkelrolle i overvåkingen av ikke-spredningsavtalen for atomvåpen siden 1970. Den nåværende generaldirektøren, Rafael Grossi, leder organisasjonen, som sysselsetter over 2200 mennesker over hele verden, inkludert 350 inspektører. Det er også regionale kontorer i byer som Genève, New York, Toronto og Tokyo, noe som utvider organisasjonens rekkevidde betydelig.

Sist, men ikke minst, fortjener IAEA oppmerksomhet for sitt bidrag til global sikkerhet, ettersom det mottok Nobels fredspris i 2005 – som en anerkjennelse for innsatsen for kjernefysisk fred og sikkerhet. I tillegg er organisasjonen og dens arbeid i den offentlige debatten, spesielt med hensyn til dens støtte til sivil bruk av atomenergi samtidig som den fordømmer dens militære bruk.

Utstillingen «Living with Radiation» vil ikke bare fremheve de historiske milepælene i atompolitikken, men også ta for seg utfordringene og prestasjonene til Det internasjonale atomenergibyrået, som virker mer relevante enn noen gang i dag.