Digitale farer: Slik beskytter vi barn mot nettmobbing og hatefulle ytringer!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

TU Berlin forsker på digitale risikoer for barn og unge, med fokus på nettmobbing og hatefulle ytringer. Nytt utdanningsprogram "FairNetzt" fremmer prososial handling.

Die TU Berlin erforscht digitale Risiken für Kinder und Jugendliche, fokusiert auf Cybermobbing und Hatespeech. Neues Bildungsprogramm „FairNetzt“ fördert prosoziales Handeln.
TU Berlin forsker på digitale risikoer for barn og unge, med fokus på nettmobbing og hatefulle ytringer. Nytt utdanningsprogram "FairNetzt" fremmer prososial handling.

Digitale farer: Slik beskytter vi barn mot nettmobbing og hatefulle ytringer!

I en stadig mer digital verden vokser barn og unge opp med en rekke muligheter og risikoer. I følge forskningen til Tekniske Universitetet i Berlin, omfatter delforskningsprosjektet «Sikkerhet for barn i den digitale verden» (SIKID Psychology) en detaljert undersøkelse av risikoer for interaksjon på nettet. Fokuset er spesielt på fenomener som nettmobbing, hatprat på nettet, sexting uten samtykke og nettroming. Disse risikoene er ofte vanskelige å forutsi og utvikle spontant, spesielt blant yngre brukere.

Studier viser at mange unge mennesker har problemer med å gjenkjenne og reagere respektfullt på farlige interaksjoner på nettet. Disse funnene er oppsummert i boken "Nettmobbing, hatefulle ytringer, sexting og cybergrooming – online interaksjonsrisikoer for barn og unge fra et psykologisk perspektiv". Dette arbeidet tar for seg de ulike risikoene som oppstår i ulike aldersgrupper, deres utbredelse og mulige forebyggings- og intervensjonsstrategier.

Aldersgrupper og spesifikke risikoer

Barn mellom 6 og 10 år er spesielt påvirket av cybergrooming. Disse truslene øker betydelig for aldersgruppen 11 til 14 år, mens unge mennesker i alderen 15 til 18 år i økende grad konfronteres med sexting uten samtykke og hatytringer på nettet. Det er tydelig at forståelsen for sosiale interaksjoner og de tilhørende risikoene øker med alderen.

Forskning fremhever også at ungdom som opptrer som tilskuere kan hjelpe de berørte; men de har ofte urealistiske forventninger til hva de kan gjøre. I tillegg er det mangel på teoretisk baserte forebyggingsprogrammer i tysktalende land som dekker alle aspekter ved nettinteraksjonsrisiko. For å motvirke dette ble utdanningsprogrammet «FairNetzt: Stå opp for hverandre i stedet for å se» utviklet, som retter seg mot unge i alderen 11 til 17 år.

Forebygging og intervensjon

"FairNetz" motiverer unge mennesker til aktivt å gripe inn og fremme prososiale verdier. Dette programmet kan brukes i skoler og ungdomslokaler, tilbyr praktiske øvelser og materiell for rundt ti til tolv ukentlige økter og er tilgjengelig gratis for lærere, lærere og spesialister på skolens sosialfaglige arbeid.

Problemet med nettmobbing og hatytringer er ikke bare begrenset til en viss aldersgruppe. forbrukerutdanning.de understreker at Internetts attraktivitet for barn og unge, spesielt eldre, gir både kommunikasjonsmuligheter og plattformer for skadelig atferd. Lærere bør være mer bevisste på problemet og implementere hensiktsmessige forebyggingskonsepter.

Effektene av nettmobbing kan være alvorlige. Elever klarer ofte ikke å skille mellom nettmobbing og hatefulle ytringer; begge atferdene blir ofte oppfattet som hatefulle. I følge JIM-studien sa rundt en tredjedel av 12 til 19 åringer at de kjente noen som hadde blitt mobbet på nettet, mens 8 % hadde blitt mobbet selv. Det er anslått at rundt 500 000 unge mennesker i Tyskland er berørt, noe som kan føre til alvorlige følelsesmessige og psykologiske konsekvenser.

Samfunnsansvar og behov for handling

Behovet for å fremme sosiale strukturer som styrker forståelsen av mangfold blir stadig mer presserende. Utgivelsen av systematisk gjennomgang tydeliggjør målet om å utvikle strategier som tar grep mot hatefulle ideologier. Betydningen av nettbaserte intervensjoner og programmer for å fremme mangfold og sensitivitet fremheves også.

Skoler bør velge vitenskapelig baserte forebyggingstilnærminger som kan gi varig endring i bruken av sosiale medier. Økonomiske og tidsmessige ressurser kreves for å utvikle et helhetlig konsept for mediekunnskapsundervisning og støtte. Engasjementet for positiv digital kommunikasjon krever samarbeid fra alle involverte for å effektivt beskytte og støtte barn og unge.