Digitale helseråd: AI-verktøy satt på prøve – hva hjelper virkelig!

Digitale helseråd: AI-verktøy satt på prøve – hva hjelper virkelig!

Den økende bruken av kunstig intelligens (AI) i helsevesenet reiser interessante spørsmål om kvaliteten og effektiviteten til digitale helseråd. En aktuell rapport fra TU Berlin fremhever to studier som tar for seg dette emnet i dybden. Målet med forskningen var å vurdere nøyaktigheten av helseanbefalinger gjennom ulike digitale verktøy, inkludert ChatGPT og symptomsjekker-apper.

Studiene ble publisert i tidsskriftene *Journal Scientific Reports* og *npj Health Systems Journal*. Det ble utviklet en ny testmetode som er basert på reelle pasienttilfeller, i motsetning til tidligere tilnærminger som primært brukte idealiserte læreboktilfeller. Resultatene viser at apper for symptomkontroll er langt mer nyttige for lekfolk enn ChatGPT, spesielt når det gjelder å skille mellom ufarlige og alvorlige symptomer.

Digitale helseråd i testen

Et sentralt funn av forskningen er at ChatGPT klassifiserer nesten alle pasienttilfeller som en nødsituasjon, mens spesialiserte apper kan gi mer passende anbefalinger. Dette kan føre til en overbelastning av helsevesenet, da mange lekfolk har en tendens til å skynde seg å søke medisinsk hjelp for mindre plager.

Brukeropplevelser spiller en viktig rolle ved bruk av slike digitale verktøy. En andre studie fra Berlin undersøkte hvordan pasienter inkorporerer digitale anbefalinger i sine beslutninger. Deltakerne sammenlignet informasjonen fra ChatGPT og symptomkontrollapper med andre kilder som Google-søk eller venner. Det viste seg at de ofte ble konfrontert med overveldende informasjon, som førte til unødvendige legebesøk.

Den kvantitative analysen, basert på en observasjonsstudie av 600 forsøkspersoner, fant også at ChatGPT gjør egenomsorg vanskeligere og øker antallet unødvendige legebesøk. Her kan velfungerende symptomsjekker-apper tilby verdifull støtte for å oppmuntre brukere til å ta mer ansvar for helsehåndteringen.

Rollen til helseapper og chatboter

Relevansen til helseapper og chatbots vokser stadig. Høyt Onlim Nesten hver tredje innbygger i Tyskland bruker en helseapp. Det finnes rundt 350 000 helseapper på verdensbasis, hvorav 110 er spesielt dominerende. COVID-19-pandemien har akselerert bruken av disse digitale verktøyene betydelig.

Healthcare chatbots utfører allsidige oppgaver som å planlegge avtaler, medisinering og gi sanntidsinformasjon. I fremtiden kan de til og med være det første kontaktpunktet for grunnleggende medisinske problemer.

De mest lovende helsechatbotene inkluderer:

• Woebot: Ein digitaler Therapeut, der kognitive Verhaltenstherapie-Elemente nutzt.
• Buoy Health: Hilft bei der Identifikation gesundheitlicher Probleme und empfiehlt weitere Schritte.
• Ada: Ein KI-gestützter Symptomprüfer mit personalisierten Einschätzungen.
• Healthily: Bietet eine kostenlose Plattform für Gesundheitsinformationen.

Å etablere en kvalifisert dialog mellom helseapplikasjoner og brukere er avgjørende. En spesiell utfordring er dens integrering i den daglige medisinske praksisen. Som en analyse PMC viser, er aktiv bruk og integrering av disse verktøyene i omsorgen nødvendig for å sikre ønsket nytte på lang sikt.

Oppsummert gjør de nåværende studiene og rapportene det klart at mens digitale helseverktøy åpner for mange muligheter, er en kritisk tilnærming til informasjonen som gis avgjørende for å unngå feilvurderinger og overbelastninger i helsesystemet. En omfattende forståelse av AI-drevne helsetjenester kan forbedre kvaliteten på medisinsk behandling betydelig.